Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe …

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skulle det dukke opp flere lik,
er det bare å ringe …
Generell informasjon
SjangerKrim / Komedie
Utgivelsesår1970
Prod.landNorge
Lengde1 t. 38 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense12 (Norge)
Bak kamera
RegissørKnut Bohwim
ProdusentAnne Vennerød
(produksjonsleder)
ManusforfatterJon Lennart Mjøen
Basert påJack Popplewells skuespill Busybody
KomponistEgil Monn-Iversen
SjeffotografMattis Mathiesen
Foran kamera
Hovedrolle(r)Aud Schønemann
Arve Opsahl
BirollerArne Aas
Carsten Byhring
Thorleif Reiss
Jorunn Kjellsby
Annen informasjon
FilmselskapEMI Produksjon AS
Teamfilm A/S
Contact Film AS
Premiere(r)2. mars 1970 (Norge)
Eksterne lenker

Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe … er en norsk krimkomedie fra 1970 med Arve Opsahl og Aud Schønemann i hovedrollene. Filmen er basert på den populære teateroppsetningen fra 1968 og har samme besetning som i teaterversjonen. Stykket er en oversettelse av Jack Popplewells britiske skuespill Busybody, fra 1964.

Handling[rediger | rediger kilde]

Arve Opsahl, som overbetjent Henry Bakker, plages av influensa gjennom hele filmen. Aud Schønemann spiller «rengjøringssjef», Lilly Hansen. Hun er gift med Freddy Hansen, som spilles av Carsten Byhring.

I bygget der Lilly bor har det skjedd et mord, og det er Lilly som oppdager liket og ringer politiet. Ifølge Lilly er det sjefen for et firma i toppetasjen som er død, og hans navn er herr Marthinsen. Han er også eier av gården. Når konstabel Jeremias P. Grodahl, spilt av Helge Reiss, kommer inn har liket forsvunnet.

Konstabelen tror ikke noe spesielt på Lilly, og når Bakker kommer blir han irritert over å ha blitt dratt ut av «en febervarm seng» for å komme til et åsted hvor liket er forsvunnet.

Det er bare det at Bakker og Lilly er gamle kjente, og har visstnok vært ganske intime i «Rosekjeller'n» i gode gamle dager. Så når hun vil prate om gamle dager og Bakker om mordet som visstnok har skjedd, så blir det ikke lett.

Det er blitt funnet blod på stolen og herr Marthinsen kom aldri hjem den kvelden. Bakker må da til sin store skuffelse faktisk etterforske et mulig mord. Så det hele ender med at Bakker samler sammen hele personalet til herr Marthinsen på herr Marthinsens kontor for å finne en eventuell morder. Hvem har gjort det, er herr Marthinsen død eller er offeret ennå ikke nevnt?

Filmen regnes i dag som en filmklassiker.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Skulle det dukke opp flere lik ble en av de mest sette norske filmene på kino i 1970.[1]

Filmen ble første gang vist på NRK den 26. desember 1976 og har blitt sett en rekke ganger etter det.

Teateroppsetningen[rediger | rediger kilde]

Den norske teaterversjonen ble satt opp på Oslo Nye teater senhøsten 1968 og hadde samme rollebesetning som filmen. Stykket ble meget populært og ble satt opp over 150 ganger.[2] Det gikk siste gang sommeren 1970.[3] Stykkets store suksess var hovedårsaken til at det ble laget en filmversjon i 1970.[4]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Suksesstrio med revy på lerettet». VG. 4. mars 1971. «"Olsenbanden og Dynamitt-Harry" og "Skulle det dukke opp flere lik" topper kinotoppen.» 
  2. ^ Aftenposten – Skulle det dukke opp flere lik for 150. gang (12.3.1970)
  3. ^ Aftenposten morgen – Liket på Oslo nye forsvinner snart for godt (12.6.1970, s.6)
  4. ^ Aftenposten aften – De smir det varme jernet (4.12.1969, s.15) «Man ville ganske enkelt ikke gått på prosjektet hadde det ikke vært for teatersuksessen»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]