Gard Øyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gard Øyen
Født14. des. 1943[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Beskjeftigelse SkuespillerRediger på Wikidata
Far Øyvind ØyenRediger på Wikidata
Søsken Roald Øyen, Torill Øyen, Jardar ØyenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
IMDbIMDb

Gard Øyen (født 1943) er en norsk skuespiller.

Han har blant annet vært ansatt ved Riksteatret, Den Nationale Scene og ved Oslo Nye Teater i en årrekke.[2] Han har også medvirket i en rekke spillefilmer, og i flere teateroppsetninger for FjernsynsteatretNRK.[3]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Gard Øyen er sønn av skuespilleren Øyvind Øyen (1905–1993) og bror til Roald, Torill og Jardar Øyen.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sceneweb, sceneweb.no, besøkt 19. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Gard Øyen». Sceneweb. Besøkt 19. februar 2021. 
  3. ^ «Gard Øyen». IMDb. Besøkt 10. oktober 2021. 
  4. ^ Berg, Arnljot (8. mars 1972). «Lukket avdeling». Norsk Film. Besøkt 10. oktober 2021. 
  5. ^ «Fjernsynsteatret viser: Tre søstre». nrk.no. 1. oktober 1973. Besøkt 10. oktober 2021. «Fjernsynsteatret viser "Tre søstre" av Anton Tsjekov (1900). Tilrettelagt for fjernsyn av Sverre Udnæs, etter en oversettelse av Ejnar Thomassen. Stykket handler om offiserfamilien Prosorov som drives fra sitt hjem av den inngiftede Natalija. Det handler om sørgelige skjebner, om forhåpninger som blir knust, om mennesker som strever forgjeves med å fullbyrde det de synes livet skulle være og forsaker seg selv bit for bit. I noen av rollene: Elsa Lystad (Olga), Kari Simonsen (Masja), Marit Østbye (Irina), Tom Tellefsen (Andrej Sergejevitsj Prosorov), Eva von Hanno (Natalija Ivanovna), Frank Robert (Aleksander Ignatjevitsj Versjinen), Gunnar Olram (Ivan Romanovitsj Tsjebutykin). Instruktør: Sverre Udnæs.» 
  6. ^ «Fjernsynsteatret viser: Juno og påfuglen». 4. desember 1973. Besøkt 10. oktober 2021 – via nrk.no. 
  7. ^ «Spøkelsesbussen». nrk.no. 27. februar 1981. Besøkt 10. oktober 2021. «En kriminalfortelling etter et manuskript av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. Bensinvakt Ali Reza går som vanlig av vakt ved midnatt, for å kjøre bussen hjem. Om morgenen blir han funnet død under en bro, knivstukket i ryggen. Helmer og Sigurdson blir satt på saken. Er han falt som offer for et internt pakistansk oppgjør? Hvem kan ha hatt motiver for å stikek bensinvakten i ryggen med kniv? I hovedrollene Alf Nordvang og Anders Hatlo. Bearbeidelse for fjernsyn av Pål Bang-Hansen.» 
  8. ^ «Fjernsynsteatret viser: Kong Lear (1:2)». nrk.no. 5. november 1985. Besøkt 10. oktober 2021. «Fjernsynsteatret viser Kong Lear av William Shakespeare (1:2) Kong Lear forteller historien om en konge som i blind forfengelighet lener seg til smiger uten å se forræderi, mistror kjærlighet og forstøter de trofaste. Det leder til katastrofe for ham selv og hans rike som styrter sammen under borgerkrigens bakholdsangrep og ødeleggelser. I noen av rollene: Knut Wigert (Kong Lear), Kirsten Hofseth (Goneril), Oda Schjøll (Regan), Marianne Krogh (Cordelia), Nils Ole Oftebro (Kent), Per Frisch (Edgar), Svein Sturla Hungnes (Edmund), Lasse Kolstad (Gloucester), Johannes Joner (Narren), Jan Frostad (Albany), Gard Øyen (Cornwall). Musikk: Arne Nordheim. Oversatt av Per Bronken Regi: Per Bronken» 
  9. ^ «Fjernsynsteatret viser: Kong Lear (2:2)». nrk.no. 12. november 1985. Besøkt 10. oktober 2021. 
  10. ^ Svein Erik Brodal. «Øyvind Øyen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 19. februar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]