Jorenholmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°58′20,262″N 5°44′12,944″Ø Jorenholmen i Stavanger har byens mest omdiskuterte byggverk, parkeringshuset som fjerner all utsikt til sjøen fra Klubbgata. Parkeringshuset på Jorenholmen har innkjørsel fra Verksgata, like ved Stavanger Aftenblads bygg. Anlegget består av 500 parkeringsplasser fordelt på tre etasjer.

Sørover fra Jorenholmen går Klubbgata til byparken, østover Verksgata til Fiskepiren med ferjeterminalen, og vestover Havneringen til Kjerringholmen med Oljemuseet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Jorenholmen var en holme. I 1784 ble det bygget en steinbro fra Holmen og inn til land. Senere har sundet blitt fylt ut og vokst sammen med byen.

Jorenholmen tilhørte Hospitalet i Stavanger fra 1600-tallet, og kan ha gjort det siden Hospitalet ble opprettet på 1200-tallet. Etter å ha vært ubebodd på 1600-tallet, leide så Hospitalet ut Jorenholmen i mindre tomter, og det ble det satt opp sjøhus her, de første i regnskapsåret 1694-1695.

Peder Valentin Rosenkilde opprettet et skipsverft i 1819. Det største skipet var briggen "Norden" fra 1827 på 114 com. læster. Det var også pakkhus på Jorenholmen på 1820-tallet. Senere også C. Houge Thiis hermetikkfabrikk.

Tøgehålå og Sundtahålå[rediger | rediger kilde]

Da sundet ut til Jorenholmen ble fylt igjen ble det to viker på hver side av Jorenholmen. Tøgehålå i øst og Sundtahålå i vest.

I Sundtahålå var det på 1800-tallet en rekke store sjøhus. Her kom det i sildetida inn mye sild som ble sløyet, saltet og lagt i tønner. Det var også en åpen plass der en hadde et lager med bark fra en nærliggende barkemølle. Det var også et skipsverft. En tid var Sundtahålå også stedet for byens løsgjengere.

Det var også en innendørs badeanstalt (Jorenholmen Bad) fra 1878 fram til 1970 i Jorenholmgata 21. Denne ble bygget med penger fra Brennevinssamlagets overskudd. Det ble laget varmt vann med kullfyr. Det var oppvarmet gytjebad med gytje som kom i tønner fra Idsal. Det var også badstu, "vannkur" for folk med revmatiske lidelser, damp-, svovel og furunålsbad.

I Tøgehålå var det grunt, den ble brukt som en liten småbåthavn med en liten brygge innerst. Den ble mye brukt til opplag av små båter. Brygga ble utvidet i 1893 da et hus ble revet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Bærheim Anders: Et gammelt trafikksentrum, Stavanger Aftenblad, 6. september 1955
  • Danielsen Nils Georg: Tøgehålå – en østens markedsplass, Stavanger Aftenblad, 2. desember 1978.
  • Henriksen Chr: Stavanger i svunne dager, ny utgave 1975.
  • "S. H.": Sundtehullet, en levning fra 1790, avisinnlegg 26. oktober 1926
  • Stavnem T: Optegnelser vedkommende Stavanger fortid, Stavanger, 1906