Skaramissalet
Skaramissalet er en messebok fra middelalderen, som er bevart i Skara stifts- och landsbibliotek.
Utforming og historikk[rediger | rediger kilde]
Skaramissalet er trolig Sveriges eldste bevarte bok (dersom forskernes datering er korrekt). Missalet er den eldste i sitt slag i Skandinavia.[1] Skaramissalet er en katolsk messebok skrevet på latin[2] og den har også fint velbevarte bilder på sine sider.
Boken er i folioformat.[3] Den var opprinnelig innbundet i et eneste volumet, men ble oppdelt i to bind på 1300-tallet eller 1400-tallet. Det er ett av dem som er i Skara[2], den var skrevet av to skriftlærde som har nesten identisk håndskriftstil. Forskere ved Lunds universitet har ved karbondateringsmetoder fastslått at bokens sider er fra ca 1150, omtrent fra den tiden da Skara domkyrka ble innviet. Man tror at missalet ble klargjort til innvielsen av domkirken.
Den ble benyttet i domkirken av presten frem til 1527. Missalet ble brukt som gudstjenestebok og var nødvendig for at en messe skulle kunne feires. Boken er håndskrevet på skinn og ble ombundet drøyt 100 år senere med eik: Eikepermene er ved hjelp av granskning av årringene blitt daterte til 1264.[3] Analysen av selve eiken viste også at eikene vokste et eller annet sted i Skaratrakten.[2]
Missalet har vakkert illuminerte sider. Særlig bemerkelsesverdige er de malte begynnelsebokstavene og to helsidesbilder som viser korsfestelsen samt Gud som velsigner verden. Visse trekk tyder på at kunstneren (illuminatoren) kan ha vært skandinav.[1] Her kan det tenkes forbindelseslinjer til andre illuminerte manuskripter fra Fulda (Tyskland), Echternach (Luxembourg), Winchcombe (England) og franske manuskripter.[1]
Det er bare 44 blad som fremdeles er igjen, omtrent en åttendedel av de 300 pergamentblader som opprinnelig var i boken, hvilket betyr 88 lesesider. Dette er likevel tilstrekkelig til å meningsfylt kunne beskjeftige seg med spørsmål om opphav, bruk og alder.
Boken er blitt vist på internasjonale utstillinger 1992-93 i Paris og København om vikinger och korsfarere fra Norden og Europa.
Den har vakt interesse hos kunsthistorikere og kirkehistorikere. Håndskriften i boken er unik, og det står nok i det som er bevart av missalet til at man skal kunne forstå hva den handler om. Kunsthistorikerne har særlig forsket på missalets samband med det vesteuropeiske bokmaleriet i 1000-1100-århundrene.
Boken ble sannsynligvis tilvirket i England (Winchester), Frankrike (Normandie) eller i Norge ettersom det tar med sankt Svithun som ble æret i både England og i Norge.[3] Men stedet er ikke fastlagt sikkert.[3]
Faksimile[rediger | rediger kilde]
I 2006 ble det utgitt en faksimileutgave av missalet på latin og svensk.[4] Forskergruppen bak dette var ledet av Christer Pahlmblad. En særskilt stiftelse, under ledelse av prosten Johnny Hagberg, ble dannet for formålet. Bak denne stod Skara stiftshistoriska sällskap, Föreningen för Västgötalitteratur og Västergötlands Fornminnesförening.
Stiftelsen har siden blant annet også stått for utgivelsen av biskop Jesper Swedbergs Swensk ordabok. Arbeidet ble utført av dosent Lars Holm.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Skaramissalet – The Skara Missal». OMI - Old Manuscripts & Incunabula. Besøkt 23. juli 2014.
- ^ a b c «Skaramissalet daterat till 1150» (svensk). Radio Sweden. Besøkt 23. juli 2014.
- ^ a b c d «Utställningar i Gamla biblioteket» (svensk). Skara Tourist Information. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. juli 2014. «Arkivert kopi». Archived from the original on 27. juli 2014. Besøkt 11. september 2018.
- ^ Stiftelsen för utgivande av Skaramissalet (utg.): Skaramissalet. Skara 2006 ISBN 91-859802-7-7
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ann-Marie Nilsson: Chants and provenance of the fragmentary 12th-century missal of Skara, Sweden. I: Cantus Planus, Lillafüred 2004, s. 471–487 Digitalisert