Sjøfartsbygningen

Sjøfartsbygningen
Land		Norge
Sted		Oslo kommune
Historiske fakta
Arkitekt		Ingvar Hjorth
Kart
Sjøfartsbygningen 59°54′35″N 10°44′32″Ø
Sjøfartsbygningen på Commons

Sjøfartsbygningen i Kongens gate 6 regnes for å være en av Oslos første moderne forretningsgårder. I tiden fra 1814 til 1896 hadde den svensk-norske kongens stattholder og fra 1873 Norges statsminister, bolig og kontor på denne tomten, i Stiftsgården i Christiania med adresse Rådhusgaten 13. Sjøfartsbygningen eies at Eckbos Legat gjennom Sjøfartsbygningen Eiendoms og Investment AS som Eivind Eckbo (1873–1966) grunnla i 1934.

Bygningens historie

Det var da Eivind Eckbo gikk inn i stillingen som administrerende leder for Norges Rederforbund at han begynte å planlegge et bygg hvor alle grener av sjøfartsnæringen kunne holde hus. Bygget ble et samlingspunkt for shipping-næringen, og en rekke rederier, ingeniører og andre virksomheter. Denne måten å tenke et bygg som en inkubator for en hel næring, som i dag er helt vanlig, var den gang revolusjonært. At sentrale personer i samme næring ville møtes i korridorene og utveksle erfaringer og tanker var en av hovedidéene til Eivind Eckbo for byggingen av Sjøfartsbygningen. Blant annet flyttet også Norges Handels og Sjøfartstidende (nå Dagens Næringsliv) inn i Sjøfartsbygningen og styrket således informasjonsflyten.

I Sjøfartsbygningen 1915–2019 skriver Dag Blakkisrud om arkitektur som en måte å befeste sosial, økonomisk og politisk kapital: “Ingen kan produsere manifestasjoner av politisk vilje på en mer virkningsfull måte enn en god arkitekt. Derfor er de fleste byer, gamle som nye, fylt av monumenter, bygninger, parker eller minnesmerker som skal fange vår oppmerksomhet.” På samme måte skulle Sjøfartsbygningen skape identitet for shipping-næringen og signalisere hvor viktig denne næringen var for norsk økonomi.  

Da det ble besluttet å reise Sjøfartsbygningen ble den gamle Stiftsgården fra 1700-tallet revet. Deler av den gamle Stiftsgård-bygningen er bevart på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Byggearbeidet med Sjøfartsbygningen ble ledet av byggmester Ferdinand G. Gundersen i firmaet Bygmester F.G. Gundersen & Søn. Bygget ble reist på bemerkelsesverdig kort tid, fra arkitektkonkurransen i 1913 til ferdigattest i 1915.

Arkitektur

Etter en arkitekturkonkurranse i 1913 valgte juryen, ledet av arkitekt Adolf Schirmer, Ingvar Magnus Olsen Hjorth (1864–1927) til å utføre oppdraget. Hjorth er blant annet kjent for å ha tegnet hovedbygningen til Norges Bank i Oslo mellom 1901 og 1906 i jugendstil, men tegnet Sjøfartsbygningen i nordisk nybarokk stil. Denne stilen er inspirert av nordisk arkitektur fra 16- og 1700-tallet. De avrundede hjørnene preger særlig bygningens utside, samt fasadekonseptet med den doble sokkel-etasjen og de kannelerte doriske søylene i rødlig drammensgranitt. Hjørnet som forbinder Rådhusgaten og Kongens gate er markert “Anno 1916” i smijern. Kobberlyktene mot Kongens gate er bekronet med ulike skipsmotiver. Materialbildet karakteriseres av tegl, kobber og granitt. Da Sjøfartsbygningen sto ferdig i 1915 var det Kristianias mest avanserte kontorbygg med heiser, korridorer, sentralvarme, elektrisk ventilasjonsanlegg og 17 toaletter i hver etasje med både varmt og kaldt vann. Dette bevitner målsetningen om å skape et bygg som utvendig var veltilpasset stedet og bygningene rundt, men som innvendig var svært fremtidsrettet og moderne. Det er også tydelig at Eivind Eckbo var villig til å satse stort på hygiene i en tid da toaletter ikke var vanlig i Oslo.

I 1932 gjorde arkitekt Arnstein Arneberg arkitektoniske endringer i Sjøfartsbygningen da portrommet mot Kongens gate ble ombygd i art deco-stil. Her er vegger og himlinger dekket i limtre og opake, turkise glassplater med messingsprosser. Over dørene henger metallbaldakiner med gjennomskinnende funkisbokstaver.

Fra 1994 til februar 2014 holdt Statistisk sentralbyrå til i bygningen, og i forbindelse med dette ble mye av bygget ombygd. Likevel ble trapperom og lysgårder bevart og de fungerer fremdeles som strukturerende elementer i bygningen. Bakgårdene har hvitmalte teglfasader. I 2015 kom glasstak over bakgården.

Thorvald Hellesen i Sjøfartsbygningen

I årene mellom 1923 og 1928 utførte kunstneren Thorvald Hellesen en rekke murmalerier i Sjøfartsbygningen. Hellesen malte direkte på tak og vegger i trapperommene og tilstøtende rom. Noen av muralene har gått tapt, men de fleste er bevart. Murmaleriene er særlig preget av art deco-stilen. Uttrykket er geometrisk, strengt og ornamentalt, og tydelig påvirket av Albert Gleizes’ idé om roterende plan. De to trappeløpene, som kalles blåtrappen og rødtrappen, har fått navn etter henholdsvis de fargene som er gjennomgående i hver av dem. I 1936 uttalte Hellesen: “Kubismen har lært hele verden gleden ved de klare og rene farver, og de moderne kunstnere vil gjerne arbeide sammen med arkitektene for å sette kulør på tilværelsen”. Det er tydelig at Hellesen gjennom sitt kunstnerskap etterhvert ble mer opptatt av fargens musikalske potensial og de arkitektoniske løsningene som ligger i form.

Hellesen utførte også store lerretsmalerier til Sjøfartsbygningen som siden har blitt solgt. Han la også mosaikkfliser i gulvene.  

Litteratur

• Solbakken, Tove: Det nye Oslo i Kvadraturen. I Byminner nr.1-2012, s.28-43
• Blakkisrud, Dag: Sjøfartsbygningen. 1915–2019, Oslo 2019. ISBN 978-82-8265-456-2
• Blakkisrud, Dag, Matthew Drutt og Hilde Mørch: Thorvald Hellesen. 1888–1937, Oslo 2022. ISBN 978-3-89790-594-8

Eksterne lenker

• (no) «Sjøfartsbygningen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Bilder fra byggingen av bygningen