Stiftsgården i Christiania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stiftsgården ca. 1860.
Stiftsgården fotografert før 1913.
Stiftsgårdens port på Norsk Folkemuseum i passasjen fra Torget til friluftsmuseet. Tympanonfeltet av tre skal illudere stein og burde ha steinfarge.

Stiftsgården var en herskapelig bygård i Rådhusgaten 13 i Christiania. I dag står bygningen på Norsk folkemuseum.'

Innkjørselsport til Stiftsgården, innsiden. Nå på Norsk Folkemuseum. Tegning av arkitekt Peter Blix 1896, Oslo Museum.

Bygningens historie[rediger | rediger kilde]

Bygningen ble oppført i 1757 som bolig for trelasthandler Morten Leuch. Etter hans død ble den overtatt av enken Mathia Collett, som giftet seg her for annen gang i 1773 med den ni år yngre Bernt Anker.[1] I 1781 ble bygningen solgt til staten som lokale for overhoffretten, fra 1797 stiftsoverretten. Navnet «stiftsgården» fikk den på grunn av at stiftsoverretten holdt til her. 1814-1896 var bygningen kontor, dels også bolig, for den svensk-norske kongens stattholder, fra 1873 bolig og kontor for Norges statsminister. Statsrådsmøtene for saker som kunne besluttes endelig uten Kongens nærvær, ble holdt i Stiftsgården. Både Statssekretariatet i Christiania (Regjeringens felleskontor opprettet 2. mars 1814) og embetet som Sekretær for Den norske regjerings formann (opprettet 2. juli 1829) hadde kontor i bygningen.

Etter at en ny statsministerbolig i Parkveien 45 ble innkjøpt i 1896, solgte staten Stiftsgården til private. Chr. Matthiessen (etterhvert kjent som Banan-Matthiessen og senere BAMA) begynte med import av bananer i 1905 og hadde bananmodneri i Stiftsgården. Gården ble revet i 1913 og Sjøfartsbygningen ble oppført på tomten.

Ifølge Alf Collett var bygningen «et landskjendt midtpunkt for hovedstadens høiere selskapsliv». Innvendig hadde den store selskapssaler prydet med landskapsbilder på veggene. Ved rivningen i 1913 ble interiøret fra Morten Leuchs visittstue demontert og gjenoppsatt i BysamlingenNorsk Folkemuseum. Museet tok også vare på hovedporten mot Rådhusgata og satte den inn i Bybygningens fasade mot Torget i portåpningen til friluftsmuseet.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holck, Per (2005): Bernt Anker – Samtid, liv og forfatterskap, Oslo. s. 61

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Collett, Alf: Familien Collett og Christianialiv i gamle dage. Kristiania: Cappelen, 1915.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]