Stiftsgården i Christiania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stiftsgården ca. 1860.
Stiftsgården fotografert før 1913.
Stiftsgårdens port på Norsk Folkemuseum i passasjen fra Torget til friluftsmuseet. Tympanonfeltet av tre skal illudere stein og burde ha steinfarge.

Stiftsgården var en herskapelig bygård i Christiania. Den besto av to sammenslåtte gårder: Rådhusgata 13 og Kongens gate 6. Bygningen ble revet i 1913.[1]

Innkjørselsport til Stiftsgården, innsiden. Nå på Norsk Folkemuseum. Tegning av arkitekt Peter Blix 1896, Oslo Museum.

Bygningens historie[rediger | rediger kilde]

Bygningen ble oppført i 1757 som bolig for trelasthandler Morten Leuch. Etter hans død ble den overtatt av enken Mathia Collett, som giftet seg her for annen gang i 1773 med den ni år yngre Bernt Anker.[2] I 1781 ble bygningen solgt til staten som lokale for overhoffretten, fra 1797 stiftsoverretten. Navnet «stiftsgården» fikk den på grunn av at stiftsoverretten holdt til her. 1814-1896 var bygningen dels kontor, og dels bolig, for den svensk-norske kongens stattholder, fra 1873 bolig og kontor for Norges statsminister. Statsrådsmøtene for saker som kunne besluttes endelig uten Kongens nærvær, ble holdt i Stiftsgården. Både Statssekretariatet i Christiania (Regjeringens felleskontor opprettet 2. mars 1814) og embetet som Sekretær for Den norske regjerings formann (opprettet 2. juli 1829) hadde kontor i bygningen.

Etter at en ny statsministerbolig i Parkveien 45 ble innkjøpt i 1896, solgte staten Stiftsgården til private. Chr. Matthiessen (etterhvert kjent som Banan-Matthiessen og senere BAMA) begynte med import av bananer i 1905 og hadde bananmodneri i Stiftsgården. Gården ble revet i 1913 og Sjøfartsbygningen ble oppført på tomten.

Ifølge Alf Collett var bygningen «et landskjendt midtpunkt for hovedstadens høiere selskapsliv». Innvendig hadde den store selskapssaler prydet med landskapsbilder på veggene.

I forkant av rivningen i 1913 ble enkelte interiører demontert og gjenoppsatt i BysamlingenNorsk Folkemuseum. Dette var kabinettet/garderoben, dagligstuen og visittstuen. Sistnevnt var egentlig et forværelse til salen. Det ble omdøpt til visittstuen av museet. Deler av interiøret derfra var overtatt av museet allerede i 1896. I tillegg til disse rommene ble stukktaket fra salen flyttet til museet, men senere fjernet igjen.[1][3][4] Bysamlingen ble stengt i 1994 og deretter tømt.[5] En ny utstilling, kalt Tidsrom 1600-1914, ble åpnet i samme lokaler i 2021. To av rommene, visittstuen og kabinettet/garderoben, inngår i denne utstillingen.[6] Museet tok også vare på Stiftsgårdens hovedport mot Rådhusgata og satte den inn i Bybygningens fasade mot Torget i portåpningen til friluftsmuseet.[7]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Museumsbulletinen nr. 1&2 2016». Besøkt 29. juli 2021. 
  2. ^ Holck, Per (2005): Bernt Anker – Samtid, liv og forfatterskap, Oslo. s. 61
  3. ^ «Museumsbulletinen nr. 1 2017». Besøkt 29. juli 2021. 
  4. ^ «Museumsbulletinen nr. 4 2015». Besøkt 29. juli 2021. 
  5. ^ «Aftenposten HISTORIE nr. 11 2016». Besøkt 29. juli 2021. 
  6. ^ «TIDSROM 1600-1914 - Norsk Folkemuseum». norskfolkemuseum.no (norsk). Besøkt 29. juli 2021. 
  7. ^ «Rådhusgaten 13 - stiftsgaarden». digitaltmuseum.no. Besøkt 29. juli 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Collett, Alf: Familien Collett og Christianialiv i gamle dage. Kristiania: Cappelen, 1915.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]