Siri Meyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Siri Meyer
Siri Meyer i 2007
Født5. juni 1952[1]Rediger på Wikidata (71 år)
Oslo[2][3]
BeskjeftigelseKunsthistoriker, forsker, sakprosaforfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.art. (1994)
Utdannet vedUniversitetet i Bergen (–1994)[4]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserUniversitetsforlagets lærebokpris (2010)
Meltzerprisen (2008)
FagfeltKunstteori, visuell kommunikasjon

Siri Meyer

Siri Meyer (født 1952) er en norsk kunsthistoriker som har forsket på områder som blant annet visuell kommunika­sjon og kunstteori. Hun har utgitt flere bøker innen sitt fagområde. Hun har vært ansatt som professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.

Meyer tok magistergraden i kunsthistorie i 1983, med filosofi, allmenn litteraturvitenskap og nordisk som støttefag. Avhandlingen hadde tittelen Kunsthistoriens forhistorie i Norge. Hun tok doktorgraden i 1994 med avhandlingen «Mennesket eller maske? Refleksjoner over kunst, vitenskap og individ».[5]

I 1984 ble hun ansatt som vitenskapelig assistent i humanioras vitenskapsteori og historie, Universitetet i Bergen. Hun ble ansatt som amanuensis i kunsthistorie i 1985 og ble utnevnt til professor i 1998 (emerita fra 2021). Fra 1993 til 2004 var hun forskningsleder for Senter for europeiske kulturstudier (SEK), og medlem av Makt- og demokratiutredningen (1998–2003). Fra 2010 til 2019 var hun leder av Estetisk utvalg ved UiB. Meyer har vært leder av Ibsen-jubileet i Bergen (2006), et samarbeid mellom Bergen kommune og UiB. Som styreleder for det nasjonale Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, var hun med å etablere en doktorgrad for utøvende kunstnere.

Hennes forskningsinteresser er kunsthistorie og visuell kultur, individualiseringsprosesser i kultur og samfunn, makt og demokrati. Meyer skriver også essays og annen sakprosa av skjønnlitterær karakter.

Meyer har vært en aktiv bidragsyter i det offentlige ordskiftet. Hun har blant annet vært spaltist i Morgenbladet (1998) og i Dagbladets Magasinet (1999), og morgenkåsør i P2. I 2019 grunnla hun forlaget Kalliope kunstbøker.

I 2008 mottok hun Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling[6] og i 2010 Universitetsforlagets lærebokpris.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1988: Når bilder formidler. En bok om visuell kommunikasjon. (med Gunnar Danbolt) Universitetsforlaget
  • 1990/93: (red.): Estetikk og historisitet, Universitetet i Bergen
  • 1995: Pippi leser teksten. Essays om maktens språk og språkets makt. Huitfeldt forlag
  • 1999: Normalitet og identitetsmakt, Siri Meyer & Thorvald Sirnes (red.). Ad Notam forlag
  • 2000: Avmakt. Skjebne, frigjøring eller maktbase? Siri Meyer (red.). Gyldendal Akademisk
  • 2001: Varene tar makten. Erling Dokk Holm & Siri Meyer (red.) Gyldendal Akademisk
  • 2001: Makt og umoral. Siri Meyer (red.). Aschehough
  • 2002: Fanden går i kloster. Elleve tekster om det andre. Randi Gressgård & Siri Meyer (red.). Spartacus
  • 2002: Kunnskapsmakt. Siri Meyer & Sissel Myklebust (red.). Gyldendal Akademisk
  • 2002: Suget etter virkelighet. En reise i Himalaya. Birthe Marie Løveid & Siri Meyer. Pax forlag
  • 2003: Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.). Gyldendal Åkademisk
  • 2003: Imperiet kaller. Et essay om maktens anatomi. Spartacus.
  • 2004: Krig, rett og retorikk. Jens Kjeldsen & Siri Meyer (red.). Rhetor forlag.
  • 2005: Den lille Machiavelli. Maktspill til hverdagsbruk. Aschehoug
  • 2006: Ibsen på frifot. Vigmostad & Bjørke
  • 2008: Det innovative mennesket Fagbokforlaget
  • 2009: Hva er et bilde. Om visuell kultur Pax Forlag
  • 2010: Visuell makt. Bilder, blikk og betraktere Universitetsforlaget
  • 2013: Kunst og visuell kultur. En historisk innføring. Pax forlag
  • 2015: Kunst og etikk. En innføring. Cappelen Damm
  • 2018: Kunst og arkitektur ved Universitetet i Bergen. Henrik von Achen & Siri Meyer (red.). Fagbokforlaget
  • 2020: Wonderland. Om Bjørn Båsens kunst. Kalliope kunstbøker
  • 2021: Vendepunkter. En antologii. Kalliope kunstbøker

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergens Tidende, utgitt 4. juni 2012, besøkt 28. juni 2021, «Siri Meyer trives med jobben og liker seg i Bergen. I morgen fyller kunsthistorieprofessoren 60 år.»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Klassekampen, arkiv.klassekampen.no, utgitt 2003, besøkt 28. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Bergens Tidende, utgitt 30. mai 1994, besøkt 28. juli 2021, «Siri Meyer er født i Oslo. Hun tok magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen i 1983.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com, besøkt 28. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Siri Meyer - Det samfunnsvitenskapelige fakultet». www.sv.uio.no (norsk). Besøkt 9. juli 2022. 
  6. ^ «Forskningspriser delt ut». Dagens Medicin (norsk). 2008. Besøkt 28. juli 2021.