Sigurd Saxlund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigurd Saxlund
SigurdSaxlund.jpg
Født30. mai 1892
Lysaker
Død1. april 1986 (93 år)
Far Eivind Saxlund
Beskjeftigelse Kiropraktor
Parti Nasjonal Samling
Nasjonalitet Norge

Sigurd Sundt Saxlund (født 30. mai 1892Lysaker, død 1. april 1986 i Lillesand) var en norsk filolog og skolemann, samt en av de første norske kiropraktorer.[1]

Han var sønn av Eivind Saxlund (1858–1938) og Anna Magdalene Sundt (1863–1950). Faren var høyesterettsadvokat i Kristiania.[2][3] Sigurd giftet seg med Liv Vik (1897–1896) som var datter av amtmann Oddmund Vik i Møre og Romsdal.[4]

Etter examen artium 1910 og cand.mag. 1915 var han lærer ved Vestheim skole fra 1915 til 1917, før han tok en statsøkonomisk eksamen. Han studerte også antropologi, psykologi og fysiologi i utlandet, blant annet ved Columbia University i 1917–18. Med kona Liv Saxlund (1897–1986) utdannet han seg til kiropraktor 1926–27 ved Palmer College i Davenport, Iowa. Tilbake i Norge orienterte han om kiropraktikk som var et nytt fenomen, og startet Norsk Kiropraktorforening i 1935. I perioden 1930 til 1938 drev han et helsehjem på gården Øren i Osen, tre mil øst for Molde, og virket som kiropraktor og naturlege. Han hadde i 1922 overtatt Øren av faren, som hadde kjøpt den i 1902.

Sigurd fikk i 1938 en cand.philol. i geografi, historie og engelsk, samt en pedagogisk eksamen, jobbet litt i Oslo før han flyttet til Arendal og virket som rektor for Arendal offentlige høyere almenskole og ordfører i Arendal 1941–42. Fra 1943 til 1945 var han kontorsjef ved Befolkningskontoret, en avdeling i helseavdelingen under Innenriksdepartementet som arbeidet med arv og rasepolitikk.[5] Han ble i 1946 i det norske landssvikoppgjøret dømt til syv års tvangsarbeid og 29 000 kr i inndragning, mistet lektorstillingen og rettighetstap i 10 år.[6]

Saxlund skrev antisemittiske bøker og var medlem av Nasjonal Samling.[7][trenger bedre kilde] Han studerte raseforskning i Tyskland, Frankrike, England og Amerika i syv år,[8] og foreslo i 1919 å ta inn raselære i den norske skolen.[9] Saxlund reiste rundt i Norge på slutten av 1930-tallet, og holdt foredrag om «Raser og Skaller». Sønnen Oddmund Saxlund var leder av Hirdens flykorps i Arendal, og ble også dømt til tvangsarbeid og inndragning.[10]

Etter krigen drev Sigurd Saxlund et småbrukBrekkestø i Lillesand, hvor han dyrket frukt og bær, og han underviste elever i blant annet engelsk språk.[11]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933. 
  2. ^ «Registreringssentral for historiske data - Søking i folketellingene for årene 1865, 1875, 1900 og 1910». Besøkt 7. desember 2015.  Gjelder folketellingen for 1900.
  3. ^ «Registreringssentral for historiske data - Søking i folketellingene for årene 1865, 1875, 1900 og 1910». Besøkt 7. desember 2015.  Gjelder folketellingen for 1910.
  4. ^ Gunnar Talsethagen, Øren gård i Osen i Romsdals Sogelags årbok, 2002.
  5. ^ Helsetilsynet – 1940-1945: To medikratier (PDF-fil)
  6. ^ Agderposten 6. mai 1946 s. 2 – «Saxlund fikk 7 år»
  7. ^ «Pursued Intellectuals/Anders AERLESKOG». beirut.indymedia.org. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 7. desember 2015. 
  8. ^ ««Ad skoleforhold for lappiske barn» – Ei undersøking frå 1943». skuvla.info. Besøkt 7. desember 2015. 
  9. ^ Den norske skole 4-1942
  10. ^ Agderposten 27. oktober 1945 – «Halvannet år for Oddmund Saxlund»
  11. ^ Redaktør (januar 1956). «Mellom venner» (PDF). Folk og Land.  Artikler i publikasjonen Folk og Land kan ha et sterkt bias, leseren må utvise eget skjønn.


Forgjenger:
 Konrad M. Havig 
Ordførere i Arendal
Etterfølger:
 Eystein Knutzon