Eivind Saxlund
| Eivind Saxlund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. feb. 1858[1] | ||
| Død | 10. des. 1936[2] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, jurist, forretningsdrivende | ||
| Far | Even Saxlund | ||
| Søsken | Michael Saxlund | ||
| Barn | Sigurd Saxlund Alf Eivind Saxlund | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Eivind Saxlund (født 8. februar 1858 i Fredrikshald, død 10. desember 1936) var en norsk jurist, forretningsmann og skribent, mest kjent for sine antisemittiske holdninger.
Saxlunds far var juristen Even Saxlund (1811–1902). Selv avla Eivind Saxlund juridisk embedseksamen i 1882 og ble høyesterettsadvokat i 1886. Han giftet seg med Anna Magdalena Sundt (1863–1950) i Bergen i 1887, svigerinne av August Christian Mohr (1847-1918), og fikk fire barn, hvorav Sigurd Saxlund (1892–1986) som var medlem i Quislings nazistparti Nasjonal Samling (NS) og ordfører i Arendal under andre verdenskrig, ga ut flere rasepolitiske bøker og var onkel til Eivind Saxlund d. y. (1922–2011), frontkjemper på østfronten og siden underdirektør i Finansdepartementet.[3][4]
Eivind Saxlund fikk brev som handelsborger i Kristiania i 1894 og drev flere firmaer ved siden av juristkarrieren.
Blant den første antisemittiske propagandaen i Norge er Eivind Saxlunds Jøder og Gojim. Det er et rasepolitisk kampskrift som ble utgitt i 1910,[5] og kom i utvidet utgave allerede året etter.[6]Saxlund advarte mot et semittisk livssyn som en trussel mot Norges nasjonale karakter. Han kritiserte at jødene hadde fått frihet til å praktisere sin religion og mente at jødene i Norge laget en stat innenfor staten. Saxlund og andre på den tiden fremhevet at det krevde mot å si sannheten om jødene.
I forbindelse med at Jøder og Gojim kom i en tredje utgave våren 1922, forsvarte Saxlund også «Sions vises protokoller», et konspirasjonsteoretisk skrift fra 1905 om jødenes påståtte forsøk på å oppnå verdensherredømme. De angivelig hemmelige møteprotokollene hadde kommet ut på norsk som Den Nye Verdenskeiser. Zions Lærde Ældstes Protokoller i 1920,[7] men i 1921 var referatene blitt avslørt som en forfalskning konstruert av tsarens sikkerhetspoliti.[8]
I 1923 anla høyesterettsadvokat Saxlund injuriesøksmål mot journalist Paul Gjesdahl i Dagbladet som hadde omtalt Jøder og Gojim som «antisemittisk smusslittertur».[9][10] Saxlund tapte rettssaken, men fikk støtte mot kritikerne på lederplass i Nationen; her skrev redaktør Thorvald Aadahl at Saxlund «kjæmpet en racekamp» mot «[d]en store jødebevægelse som langsomt, men sikkert tar strupetak paa Europa».[11][12] Holdninger som disse gikk gradvis av moten i norske borgerlige aviser, og utover i 1930-årene ble den antisemittiske retorikken betydelig nedtonet.[13]
I sitt forfatterskap var Saxlund sterkt påvirket av den tyske, jødefiendtlige journalisten Theodor Fritsch (1852–1933) og den britiskfødte, tyske filosofen Houston Stewart Chamberlain (1855–1927). For eksempel var Jøder og Gojim i hovedsak en samling av Fritschs rasepolitiske forestillinger, blant annet om den den ariske rases overlegenhet.
Saxlund skrev også i det antisemittiske organet Nationalt Tidsskrift som ble startet i 1916 av Mikal Sylten (1873-1964).
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Saxlund, E. (1858-1936) (1910). Jøder og Gojim. 1. Christiania: I hovedkommission hos Aass.
- Saxlund, E. (1858-1936) (1911). Jøder og Gojim. 2. Christiania: I hovedkommission hos Aass.
- Momenter til Livsanskuelse paa biologisk Grundlag (1923)
- Blut und Geist: Bausteine zu einem biologischen Weltbild (1926)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Olaf Sunde Christensen, Jøder og gojim : mottakelsen av et antisemittisk skrift fra 1910 (Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1998)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 11. desember 1936[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Intervju med Eivind Saxlund (født 1922)». Arkivert fra originalen 29. juni 2020. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ Institutt for norsk okkupasjonshistorie om Jødehat og frimurer-paranoia
- ^ Saxlund, E. (1858-1936) (1910). Jøder og Gojim. Christiania: I hovedkommission hos Aass.
- ^ Saxlund, E. (1858-1936) (1911). Jøder og Gojim. Christiania: I hovedkommission hos Aass.
- ^ Den Nye verdenskeiser: Zions lærde ældstes protokoller. Kristiania: H. Erichsen & Co. 1920.
- ^ «Norge vokn op!»: Syv norske aktørers fortolkning og bruk av «Sions vises protokoller» 1920-1945, Martin Aasbø Ringdals masteroppgave fra 2018 (nedlastbar som PDF)
- ^ Retssaken om Jøder og Gojim : stenografisk referat av retsforhandlingene i meddomsretsak i juni 1923 : høiesteretsadvokat E. Saxlund mot journalist Paul Gjesdahl (Pueblo) (Aass forlag, 1923). Utgitt av saksøkeren.
- ^ Mendelsohn, Oskar (1912-1993) (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforlaget. s. 496-505.
- ^ Michelet (2014) s. 39-40.
- ^ Simonsen (2009) s. 47.
- ^ Michelet (2014) s. 66.