Sigurd Johannesen (radiotelegrafist)
| Sigurd Johannesen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. juli 1904[1] | ||
| Død | 20. eller 26. november 1941 (37 år)[a] Akershus festning[a] | ||
| Beskjeftigelse | Telegrafist, elektronikk tekniker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Haakon VIIs Frihetskors (1948)[2] | ||
Sigurd Johannesen (født 23. juli 1904, henrettet 20. eller 26. november 1941[a]) var en norsk radiotelegrafist og motstandskjemper.[3]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Johannesen ble utdannet som radioingeniør i Frankrike.
Han startet opp selskapet «Radiodoktoren» med sin svoger Arvid Wisløff. Forretningen lå i 1932 i Skippergaten 19 i Oslo.
I mellomkrigstiden jobbet han som radiotelegrafist på Fred. Olsens skip som gikk i fart til England og Belgia.
Motstandsarbeide[rediger | rediger kilde]
Han arbeidet illegalt under andre verdenskrig.[4] Han ble arrestert av tyskerne 26. mars 1941 og dømt til døden og henrettet 9. november samme år.[5] Han satt på Grini, Møllergaten 19, Victoria terrasse og til slutt på Akershus festning. Derfra ble han sammen med Rolf Lea, Tønnes Winther, Harald Torsvik og Karl Eriksen ført bort og skutt.[6] Et dokument fra den tyske ambassade viser at han ble begravet til sjøs.[trenger referanse]
Hans siste ord til hans syv år gamle datter var «Tyskerne kommer til å skyte meg, men tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Du er den sterkeste, så du må ikke gråte og ta av deg din mor og søster».[7]
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Sigurd Johannesens vei på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham, og han ble post mortem tildelt Haakon VIIs Frihetskors og en påskjønnelse fra den britiske regjeringen. Det ble også reist en felles statue i parken ved Nordstrand skole over de som hadde falt i distriktet.
Se også[rediger | rediger kilde]
Noter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ uttrykt som Riksarkivet, statsrådsprotokoll 9. april 1948.[Hentet fra Wikidata]
- ^ Våre falne. Oslo: Grøndahl. 1950. s. 505.
- ^ Hauge, Dagfinn (1946). Slik dør menn. Oslo: Lutherstiftelsen Forlag. s. 21.
- ^ Kartotek over døde og savnede politiske fanger sittet i Norge. 1253.2/12, Eske 19 . 1C 107.23
- ^ Lynau, Kjell (1945). De gav sitt liv. Bokcentralen. s. 35-38.
- ^ Nedskrevet av hans datter Anne-Lise Clerk Gange (f. Johannesen)