Retterstedet på Akershus festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Retterstedet i 2005
Minnesmerket over de henrettede

Koordinater: 59°54′28,102″N 10°44′8,7036″Ø Retterstedet på Akershus festning ble brukt til henrettelser av nordmenn under andre verdenskrig. Det er satt opp et minnesmerke og en navneplate med 42 navn på retterstedet, like ved Norges HjemmefrontmuseumAkershus festning.

Henrettelsene fant sted ved tre tilfeller i 1945. De første var gisler som ble henrettet 9. februar etter motstandsbevegelsens likvideringen av politigeneral og sjef for Statspolitiet, Karl Marthinsen. Tyve mennesker måtte bøte med livet denne dagen. Neste dag ble åtte til henrettet. Til sist ble fjorten personer henrettet den 17. mars.

Alle henrettelser ble utført ved skyting. Mange av henrettelsene den 9. og 10. februar ble utført av tjenestemenn fra det norske Statspolitiet.[1]

Minnesmerket over henrettede[rediger | rediger kilde]

Minnesmerket har teksten «De kjempet de falt de gav oss alt. På dette sted ble norske patrioter skutt under krigen 1940 1945». Navneplaten har teksten «Ved dette sted ble 42 nordmenn henrettet av den tyske okkupasjonsmakten». Den omfatter følgende nordmenn:

9. februar 1945[rediger | rediger kilde]

Navn Født Merknader
Hans Konrad Andersen 21. desember 1922 Milorg D13.
Kåre Lorang Andersen 30. mai 1924 Milorg D13.
Gunnar Svein Anklev 31. mai 1917 Milorg D13.
Frans Oscar Johan Aubert 30. mars 1913 Milorg D13.
Alf Berg 19. august 1923 Milorg D13.
Erik Larsen Bye 15. juli 1918 Milorg D13.
Carl Ferdinand Gjerdrum 9. april 1898
Asle Grepp 27. november 1919 Arrestert 12. juni 1944, illegale aviser.
Tor Oddvar Halvorsen 11. oktober 1922 Milorg D13.
Bjørn Hansen-Engenes 14. april 1922 Milorg D13.
Ludvig Henrik Hanssen 25. april 1926 Milorg D13.
Aksel Henry Hansson 23. juli 1918 Milorg D13.
Aage Lorang Martinsen 26. mai 1916 Milorg D13.
Ivar Moum 6. oktober 1921 Milorg D13.
Sverre Eivind Nielsen 9. august 1923 Milorg D13.
Thorvald Martinussen Ones 1. november 1894 Milorg D13.
Kaare Sundby 1. januar 1905 Milorg D13.
Haakon Sæthre 20. oktober 1891
Aage Andersen Sørum 4. november 1926 Milorg D13.
Jon Asbjørn Vislie 6. oktober 1896

10. februar 1945[rediger | rediger kilde]

Navn Født Merkander
Erland Hovde 9. februar 1916
Reidar Johansen 9. juni 1923
Rolf Kristian Johansen 28. mai 1921
Borgar Aune Knutsen 24. mai 1922
Einar Wilfred Næss 9. februar 1918 Milorg D13.
Hans Pedersen 14. juli 1914
Armand Eilert Stang 4. oktober 1903
Åge Hermann Tolpinrud 28. april 1922

17. mars 1945[rediger | rediger kilde]

Navn Født Merkander
Arvid Andersen 21. januar 1922
Erik Bruun 29. oktober 1920 Milorg D13.
Henry Gundersen 3. mars 1920 Milorg D13.
Harald Anfinn Moe 12. november 1906
Johan Ingolf Nordstrøm 15. juni 1921 Milorg D13.
Kåre Adolf Olafsen 19. januar 1920
Frank Olsen 30. april 1922 Milorg D13.
Kjell Storm Ramberg 18. juli 1922 Milorg D13.
Harald Sigmund Anker Ryller 5. juli 1913 Milorg D13.
Per Steen 24. juni 1926 Milorg D13.
Karl Henry Tangberg 7. mars 1925
Kjell Arthur Uddal 23. august 1924 Milorg D13.
Hans Wiktor Walle 22. desember 1925
Storm Willads Weinholdt 11. januar 1920 Milorg D13.

Andre henrettelser[rediger | rediger kilde]

Flere tyske soldater ble henrettet på festningen i løpet av krigen, trolig på samme sted. Det er ikke reist noe minnesmerke over dem. Det må antas[hvem?] at det dreier seg om en blanding av soldater som var dømt for kriminelle handlinger og desertører, muligens også tyskere som hadde utført motstandsarbeid.[trenger referanse]

Minst fire andre nordmenn ble også skutt her, uten å være omfattet av noe minnesmerke. I ett tilfelle dreier det seg om en politimorder og kriminell NS-medlem. I minst tre tilfeller dreier det seg om desertører fra Waffen-SS og den tyske krigsmarine.[2]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 235-256, Eirik Veum: Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941-1945, Kagge forlag (2012)
  2. ^ Side 17, 255. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941-1945, Kagge forlag (2012)