Sigitas Tamkevičius
| Sigitas Tamkevičius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. nov. 1938 (86 år)Gudonys | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1962–), katolsk biskop (1991–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Presteseminaret i Kaunas | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Litauen | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Kommandørstorkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden (1998)
3. klasse av Vytiskorsets orden (2002) 13. januar-medaljen (1992) Independence Medal (2000) Æresdoktor ved Witolda Wielkiego-universitetet Storfyrst Gediminas av Litauens orden Vytiskorsets orden | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Sigitas Tamkevičius (født 7. november 1938 i Gudonys i Litauen) er en litauisk prelat og kardinal som er emeritert erkebiskop av Kaunas. Pave Frans eleverte ham til kardinal den 5. oktober 2019.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Sigitas Tamkevičius ble uteksaminert fra ungdomsskolen i Seirijai i 1955 og begynte på presteseminaret i Kaunas. Han gjorde flere års militærtjenerste i den sovjetiske hær og gortsatte deretter med teologistudiene, frem til 1962.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet av biskop Petras Maželis den 18. april 1962. Han gjorde prestetjeneste som kapellan i menigheter i Alytus, Lazdijai, Kudirkos Naumiestis, Prienai og Simnas. I 1968 trådte han inn i jesuittordenen, som da var ulovlig under sovjetisk lov. Tamkevičius var blant initiativtakerne til underskriftsaksjonen som protesterte mot de sovjetiske diskriminerende begrensningene på Kaunasseminaret. På grunn av dette forbød de sovjetiske myndigheter Tamkevičius fra å utøve sin tjeneste. Han jobbet på en fabrikk og i et landgjenvinningsområde i ett år.
Mens han var prest i Simnas menighet, startet Tamkevičius samizdatutgivelsen av Kronikk for den katolske kirke i Litauen (Lietuvos katalikų bažnyčios kronika eller LKB kronika) var i 1972. Kronika registrerte og offentliggjorde fakta om religionsdiskriminering i det sovjetiske Litauen, og ved at utgivelsene ble smuglet ut av landet, ble materialet også kjent i Vesten. Den underjordiske publikasjonen ble søkt stanset av KGB.
Tamkevičius var pastor i Kybartai menighet fra 1975 til 1983. Samtidig var han redaktør av Kronika i 11 år frem til han ble arrestert i 1983.
Tamkevičius grunnla sammen med fire andre litauiske prester Den katolske komité for forsvar av de troendes rettigheter i 1978. Tamkevičius ble arrestert og stilt for retten, anklaget for påstått anti-sovjetisk propaganda og agitasjon i 1983. Han ble dømt med ti års fengsel og eksil. Tamkevičius satt fengslet i i arbeidsleirer i Perm og Mordovia. Han ble sendt i eksil til Sibir i 1988. Med liberaliseringen av den sovjetiske politikk under perestroikaen ble han løslatt.
Den litauiske biskopskonferansen gjorde Tamkevičius til spiritual ved Kaunasseminaret i 1989. Han ble utnevnt til rektor for seminaret i 1990.
Hjelpebiskop i Kaunas
[rediger | rediger kilde]Tamkevičius ble utnevnt til hjelpebiskop i Kaunas den 8. mai 1991. Han ble bispeviet den 19. mai av kardinal Vincentas Sladkevičius; medkonsekrerende var biskopen av Telšiai, Antanas Vaičius, den apostoliske administrator av Panevėžys, Juozas Preikšas og dennes forgjenger Romualdas Krikšciunas, og Vladas Michelevičius, hjelpebiskop i Kaunas.
Erkebiskop av Kaunas
[rediger | rediger kilde]Johannes Paul II utnevnte ham til erkebiskop av Kaunas den 4. mai 1996. Innenfor den litauiske bispekonferanse har han vært president (1999–2002, 2005–2008 og 2008–2014) og visepresident (2002–2005).
Pave Frans innvilget hans fratreden den 11. juni 2015.[1]
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Den 5. oktober 2019 kreerte pave Frans ham til kardinalprest i Sant'Angela Merici.[2]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Biskop Michel d’Herbigny (1880-1957) *1926
- Biskop Anton Malecki (1861-1935) *1926
- Biskop Teofilius Matulionis (1873-1962) *1929
- Kardinal Vincentas Sladkevičius (1920-2000) *1957
- Erkebiskop Sigitas Tamkevičius S.J. (1938-) *1991[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Rinunce e nomine, 11.06.2015» (pressemelding) (på italiensk). Holy See Press Office. 11. juni 2015.
- ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli, 05.10.2019» (pressemelding) (på italiensk). Holy See Press Office. 5. oktober 2019.
- ^ tamk, lest 9. november 2022