Hopp til innhold

Perlebiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Scydmaeninae»)
Perlebiller
Nomenklatur
Scydmaeninae (Scydmaenidae)
Leach, 1815
Populærnavn
perlebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieKortvinger
Økologi
Antall arter: ca. 1200, 26 funnet i Norge
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Inndelt i

Perlebiller (Scydmaeninae) er en gruppe av små biller som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae).[2] De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Mange av artene kan ligne på små maur. Det er funnet 26 arter i Norge.

Knøttsmå til små biller (0,5 - 3,5 mm), som oftest forholdsvis slanke og blanke, nakne eller med oppstående hår. Hodet er lite og mer eller mindre rundt, og skilt fra brystet med en tydelig "hals". Fasettøynene er små og utstående med ganske få fasetter, noen arter mangler fasettøyne. Antennene er ganske lange og kraftige, trådformede eller svakt kølleformede, og består av 11 ledd. Palpene er ofte forholdsvis lange og kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis omtrent så langt som bredt og mye smalere enn dekkvingene. Ofte har det en tverr-rekke av dype groper nær roten. Dekkvingene dekker vanligvis hele bakkroppen. De er ofte ovale på form og bredest omkring midten. Hos mange arter har de noen dype groper ved roten. Beina er forholdsvis lange med fortykkede lår, ellers slanke. Fremlåret er ofte kledt med "sugekopper" som hjelper dem holde fast på byttet. Føttene er fem-leddete. Bilde: [1]

Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Billene er ganske vanlige på litt fuktige steder, som i løvstrø, under steiner og i råtten, død ved. En god del arter lever i maur- eller termitt-tuer.

Fossile arter

[rediger | rediger kilde]

På grunn av sin beskjedne kroppsstørrelse blir disse billene lett bevart i rav. Det er derfor kjent relativt mange fossile arter i denne gruppen, og gruppens evolusjonære historie er bedre dokumentert enn de fleste andre biller.

Systematisk inndeling / norske arter

[rediger | rediger kilde]
Treliste
  • Ordenen biller, Coleoptera
    • Underordenen Polyphaga
      • Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
        • Familien kortvinger, Staphylinidae Latreille, 1802
          • Underfamilien perlebiller, Scydmaeninae Leach, 1815
            • Gruppe Cephenniitae Reitter, 1882
              • Stammen Cephenniini Reitter, 1882
              • Stammen Eutheiini Casey, 1897
                • Slekten Euthiconus Reitter, 1882
                  • Euthiconus conicicollis (Fairmaire & Laboulbéne, 1855)
                • Slekten Eutheia Stephens, 1830
                  • Eutheia plicata (Gyllenhal, 1813)
                  • Eutheia linearis Mulsant, 1861
                  • Eutheia scydmaenoides Stephens, 1830
              • Stammen Marcepaniini Jałoszyński, 2013
            • Gruppe †Hapsomelitae Poinar & Brown, 2004 (bare fossile arter)
            • Gruppe Mastigitae Fleming, 1821
            • Gruppe Scydmaenitae Leach, 1815
              • Stammen Chevrolatiini Reitter, 1882
              • Stammen Glandulariini (=Cyrtoscydmini) Schaufuss, 1889
                • Slekten Nevraphes Thomson, 1859
                  • Nevraphes elongatulus (Müller & Kunze, 1822)
                  • Nevraphes angulatus (Müller & Kunze, 1822)
                  • Nevraphes ruthenus Machulka, 1926
                  • Nevraphes plicicollis Reiiter, 1879
                  • Nevraphes coronatus J.Sahlberg, 1881
                • Slekten Scydmoraphes Reitter, 1891
                  • Scydmoraphes helvolus (Schaum, 1844)
                  • Scydmoraphes minutus (Chaudoir, 1845)
                • Slekten Stenichnus Thomson, 1859
                  • Stenichnus scutellaris (Müller & Kunze, 1822)
                  • Stenichnus godarti (Latreille, 1806)
                  • Stenichnus collaris (Müller & Kunze, 1822)
                  • Stenichnus bicolor (Denny, 1825)
                • Slekten Microscydmus Saulcy & Croissandeau, 1893
                  • Microscydmus nanus (Schaum, 1844)
                  • Microscydmus minimus (Chaudoir, 1845)
                • Slekten Euconnus Thomson, 1859
                  • Euconnus claviger (Müller & Kunze, 1822)
                  • Euconnus pragensis (Machulka, 1923)
                  • Euconnus maklinii (Mannerheim, 1844)
                  • Euconnus wetterhallii (Gyllenhal, 1813)
                  • Euconnus hirticollis (Illiger, 1798)
                  • Euconnus fimetarius (Chaudoir, 1845)
              • Stammen Leptoscydmini Casey, 1897
              • Stammen Plaumanniolini Costa Lima, 1962
              • Stammen Scydmaenini Leach, 1815
                • Slekten Scydmaenus Latreille, 1802
                  • Scydmaenus tarsatus Müller & Kunze, 1822
                  • Scydmaenus rufus Müller & Kunze, 1822
                  • Scydmaenus hellwigii (Herbst, 1792)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020. 
  • Scydmaenidae i Insectos de Argentina y el mundo (spansk, med bilde): [2]
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]