Stor ospebukk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Saperda carcharias»)
Stor ospebukk
Nomenklatur
Saperda carcharias
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
stor ospebukk[1]
(ospedreper)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieTrebukker
SlektSaperda
Økologi
Habitat: løv- og blandingsskog med osp
Utbredelse: den palearktiske sone
over det meste av Norge.

Stor ospebukk (Saperda carcharias) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge, men er vanligst på Østlandet.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

En ganske stor (20–30 mm), middels slank, gulbrun trebukk, kroppen overstrødd med små, opphøyde, svarte flekker. Størrelsen og fargen gjør det lett å kjenne denne arten. Saperda similis er lignende, men mindre og spinklere. Kroppen er sylindrisk og tett kledt med korte, nedliggende, gulbrune hår. Antennene er kraftige og gjerne litt kortere enn kroppen, hvert enkelt ledd gulbrunt med svart spiss. Pronotum er rektangulært sett ovenfra, med rette sidekanter, noe bredere enn langt. Dekkvingene er betydelig bredere enn pronotum, med markerte, rettvinklede skuldre, svakt tilsmalnende fra skuldrene bakover. Beina er middels lange, ganske kraftige og gulbrune. Det tredje fotleddet er dypt og bredt tolappet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg i levende, spinkle til middels grove osper (opptil 30 centimeter diameter), den kan også gå på poppel-arter. Hunnene legger eggene i lommer som de gnager ved bakkenivå. Larven gnager seg inn i veden, men holder seg nær roten, man kan ofte se larvegangene om man feller angrepne trær. Larveutviklingen tar 2-4 år. Den nyklekte billen forlater treet gjennom et sirkelrundt klekkehull, men dette vokser igjen etter hvert. Man kan finne de voksne billene fra juli til september. De eter gjerne blader på osp. De er mest aktive om kvelden og natten og kommer til lys. Billens angrep er i seg selv neppe nok til å drepe trærne, men de kan gi innpass for soppangrep som kan ta livet av dem. Dessuten kan gangene gjøre virket fra de nederste delene av stammen ubrukelig.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt over det meste i Europa (men ganske sjelden i sørvest) og videre østover til Korea. I Norge er den forholdsvis vanlig langs kysten til Rogaland, og det er spredte funn nordover til Nordland.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 30. august 2020. Besøkt 30. august 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]