Samsun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Samsun
Samsun kolaj (2018, 2).png
Kollasj av Samsun
LandTyrkia Tyrkia
ProvinsSamsun
StatusBy
TidssoneEET
Postnummer55
Retningsnummer0362
Areal1 055 000 000 kvadratmeter
Befolkning538 106
Bef.tetthet0 innb./kvadratmeter
Høyde o.h.20 meter
Nettsidewww.samsun.bel.tr
Politikk
BorgermesterYusuf Ziya Yılmaz
Posisjonskart
Samsun ligger i Tyrkia
Samsun
Samsun
Samsun (Tyrkia)

Samsun
41°17′12″N 36°19′48″Ø

Statue av Atatürk, et symbol på Samsun, gjort av Heinrich Krippel i 1931.
Sykehuset tilknyttet Universitetet Ondokuz Mayıs' medisinske fakultet
Utsyn utover Samsun
Kart som viser lokaliseringen av provinsen Samsun
Soldater fra Samsun i lokale kostymer, osmansk periode.

Samsun er en havneby på ved kysten av Svartehavet i nordlige Tyrkia og er provinshovedstad i provinsen av samme navn. Storbykommunen Samsun består av fire distrikter: İlkadım (312 185), Atakum (131 355), Canik (91 861) og Tekkeköy (49 245), til sammen 584 646 innbyggere i henhold til folketelling av 2011.[1] Samsun har en moderne havn og er Tyrkias største havneby ved svartehavskysten. Byen har en blandingsøkonomi der tekstiler og kunstgjødsel er blant de viktigste handelsvarene.[2] Byen har to universiteter.

Samsun ble grunnlagt som den greske kolonien Amisos av bosettere fra Miletos på 600-tallet f.Kr. Under Mitridates VI av Pontos vekslet Amisos med byen Sinop om å være residensby for kongene i Pontos.

Navn[rediger | rediger kilde]

Dagens navn Samsun kan være avledet av byens tidligere (greske) navn Amisos, og er i så fall en forkortning av Sampsoúnta (Σαμψούντα), som er sammensatt av leddene Eis Amisos (i betydningen «til Amisos») + ounta (gresk endelse for stedsnavn) til Sampsoúnta, som deretter ble til Samsun.[3] Den tidlige greske historikeren Hekataios av Miletos (død ca. 476 f.Kr.) har skrevet at Amisos tidligere ble kalt for Enete, som er et sted nevnt i Homers Iliaden.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Stedet hadde bosetning allerede i paleolittisk tid, den første perioden i steinalderen. Primitive steinredskaper funnet i grottene i Tekkeköy-distriktet er utstilt i Samsuns arkeologiske museum.[5] De tidligste arkeologiske lagene av en bosetningshøyde[6] i Dündartepe har spor etter en bosetning fra kobberalderen. Også en bosetning fra tidlig bronsealder og hettittisk tilstedeværelse er funnet både der og ved Tekkeköy.

Samsun, under navnet Amisos, ble bosatt av gresktalende befolkning i årene 760-750 f.Kr. av folk fra byen Miletos,[7] som etablerte en blomstrende handel med andre folk i Anatolia. Byens ideelle kombinasjon av fruktbar jord og grunnvann gjorde stedet tiltrekkende for både den lokale befolkningen og for andre handelsfolk.

På 200-tallet f.Kr. kom Samsun under det ekspanderende styret til kongedømmet Pontos.[8] Pontos hadde vært en del av det verdensriket til Aleksander den store, men dette riket ble oppdelt i mindre enheter etter Aleksanders død i 323 f.Kr. Da kongedømmet var på det mektigste kontrollerte det den nordlige delen av sentrale Anatolia og handelsbyene ved kysten av Svartehavet.

Romerne overtok kontrollen i 47 f.Kr., og ble erstattet av bysantinerne etter at Romerriket brøt sammen på 400-tallet e.Kr.

I 1200 ble Samsun erobret av de muslimske seldsjukkene og byen ble delt i tre deler: to deler muslimsk og en del kristen. Den muslimske delen ble senere overtatt av Ilkhanatet og etter 1389 ble byen en de av Det osmanske riket.[9]

Samsun kom inn nettverket til handelsstasjonene til den italienske bystaten Genova, men ble erobret av osmanerne på begynnelsen av 1400-tallet og omdøpt til «Canik». Før genoveserne forlot stedet herjet de byen.[10]

I senere osmansk periode ble jordbrukslandet som omga byen hovedsakelig brukt til å produsere tobakk. Byen ble knyttet til jernbanesystemet i andre halvdel av 1800-tallet, og tobakkshandelen fikk voldsom vekst.

Mustafa Kemal Atatürk etablerte den tyrkiske frigjøringsbevegelsen i Samsun den 19. mai 1919, og denne datoen har tradisjonelt markert begynnelsen på Den tyrkiske frigjøringskrigen.

Byen er et titulærbispedømme for både den ortodokse kirke og den katolske kirke.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Samsun er i utstrekning en lang by som strekker seg langs kysten mellom to elver med utløp i Svartehavet. Den er lokalisert ved enden av en antikk veg fra Kappadokia; antikkens Amisos lå på neset nordvest for dagens moderne by. Vest for Samsun ligger Kızılırmak («Den røde elv», i antikken kalt for Halys); den er en av de lengste elvene i Anatolia og sørger for fruktbarhet i avleiringene ved elvemunningen. I øst ligger Yeşilırmak («Den grønne elv», i antikken kalt for Iris) og dens elvemunning.

Klima[rediger | rediger kilde]

Samsun har et typisk Svartehavsklima med mye nedbør jevnt fordelt gjennom året. Somrene er varme og fuktige, og den gjennomsnittlige temperaturen er på rundt 27 °C i august. Vintrene er kalde og fuktige, og laveste gjennomsnittlige temperaturen er på rundt 3 °C i januar.

Nedbøren er størst i slutten av høsten og tidlig på vinteren. Snø er ganske vanlig i tidsrommet desember–mars, men det varierer betydelig fra år til år, og snødekke og temperatur ned mot frysepunktet varer sjelden lengre enn noen dager.

Som for resten av kysten av Svartehavet i Tyrkia veksler temperaturen i havet mellom 8° og 20 °C gjennom året.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Samsun har en blandet økonomi. Mellom bykjernen og flyplassen ligger et indutriområde. De fremste produktene som tilvirkes i Samsun er medisinske artikler og hjelpemidler, møbler (av trevirke som fraktes til Samsun fra den andre siden av Svartehavet), tobakk (imidlertid har myndighetene i nyere tid lagt bånd på tobakksdyrkingen), kjemikaler og bildeler.

Jernbane- og vegnettet forbinder byen med sentrale Anatolia og er transportårer for jordbruksprodukter som sendes både innlands og utenlands. En underjordisk rørledning benyttes for å importere naturgass fra Russland og distribuere den videre til Ankara.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Det er to universiteter i Samsun: Ondokuz Mayıs og Canik Başarı.

Sport og idrett[rediger | rediger kilde]

Byens mest kjente fotballklubb er Samsunspor, som spiller sine kamper på Samsun 19 Mayıs Stadion. Samsunspor vant Balkancupen for sesongen 19931994; i finalekampen beseiret klubben et lag fra Hellas.

Vennskapsby[rediger | rediger kilde]

Samsun er vennskapsby med:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Türkiye istatistik Kurumu; Adrese Dayalı Nüfus Kayıt Sistemi, Nüfus Sayımı Sonuçları Arkivert 20. september 2015 hos Wayback Machine., Adressebasert folketellingssystem
  2. ^ «Economy»[død lenke], Kultur.gov.tr
  3. ^ Öztürk, Özhan (2005): Karadeniz: Ansiklopedik Sözlük Arkivert 13. mai 2008 hos Wayback Machine. («Blacksea: Encyclopedic Dictionary»). 2 Cilt (2 bind). Heyamola Publishing. Istanbul. ISBN 975-6121-00-9
  4. ^ Enete, Eneti, eller Heneti er også navnet på region i antikken i nærheten av Paflagonia som er nevnt av Strabon, men allerede i hans tid hadde befolkningen der forsvunnet, jf. Strabon, 12.3
  5. ^ Samsun Museums[død lenke]
  6. ^ Bosetningshøyde kalles hüyük på tyrkisk, magoula på gresk, men nevnes oftest som tell på hebraisk eller persiske tepe i arkeologisk terminologi grunnet de mange utgravningene i Midtøsten. Det viser til en forhøyning i landskapet som har oppstått gjennom gjentatt bosetning.
  7. ^ ««History»». Arkivert fra originalen 4. april 2011. Besøkt 30. mai 2012. 
  8. ^ Culturel Details of Samsun[død lenke]
  9. ^ «Samsun»[død lenke], Imescon.org
  10. ^ Öztürk, Özhan (2011): Pontus: Antikçağ'dan günümüze Karadeniz'in Etnik ve siyasi Tarihi Arkivert 15. september 2012 hos Wayback Machine.. Genesis Kitap. Ankara, s.463-467

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]