Hopp til innhold

Reportere uten grenser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reportere uten grenser
Org.formAssociation déclarée
Stiftet1985
LandFrankrike
HovedkontorParis[1]
GeneralsekretærThibaut Bruttin
Pierre Haski (2017), Éric Chol (2015; 2017), Alain Le Gouguec (2013; 2015), Dominique Gerbaud (2009; 2013)
VirkeområdeGlobalt
MedlemskapInitiative Transparente Zivilgesellschaft
Utmerkelser
9 oppføringer
Lorenzo Natali Journalism Prize (1996)
Karlsmedaille für europäische Medien (2009)
Sakharovprisen (2005)
Dawit Isaak award (2007)
Dr.-Erich-Salomon-Preis (2002)
Premi Antonio Asensio de Periodisme (2006)
Roland Berger-prisen for menneskets verdighet (2009)
Siebenpfeiffer-prisen (2007)
Monismanienprisen (2014)[2]
Grunnlegger(e)Robert Ménard, Émilien Jubineau, Jacques Molénat, Rémy Loury
Antall ansattecirka 121
Donasjoner515 390 euro (2019)
Omsetning6 166 135 euro (2019)
Nettsted
6 oppføringer
rsf.org (fr)
rsf.org (en)
rsf.org (es)
rsf.org (brasiliansk portugisisk)
rsf.org (ar)
rsf.org (fa)
Organisasjonens logotype (2005/2006-2020)

Reportere uten grenser (på fransk Reporters sans frontières, på engelsk Reporters Without Borders (RWB) og på spansk Reporteros Sin Fronteras (RSF), på tysk Reporter ohne Grenzen (ROG)) er en internasjonal journalistorganisasjon som arbeider for pressefrihet. Den har hovedkontor i Paris og avdelinger i en rekke land.

Organisasjonen ble stiftet i 1985 av radiojournalisten Robert Ménard, Rony Brauman (som da var president i Leger uten grenser) og journalisten Jean-Claude Guillebaud for å få mer reportasjer fra land i den tredje verden (ikke bare katastrofer), samt for å få fengslede journalister frigitt og påvise brudd på presse- og ytringsfriheten.

Reportere uten grenser har kontorer i London, Washington D.C., New York, Bangkok og Tokyo. Organisasjonen har også et stort kontaktnett som melder fra om brudd på presse- og ytringsfrihet.

Generaldirektør fra 2012 er Christophe Deloire. Han er kjent som en av gravejournalistene (sammen med Christophe Dubois), som avslørte franske toppolitikeres sexskandaler i boken Sexus Politicus, som utkom i 2006.

Årlig utgir organisasjonen en rangering av land etter pressefrihet.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ EUs transparensregister-ID 612547127497-45, besøkt 22. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ goteborgsnation.se[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Data of press freedom ranking» (på engelsk). RSF. 26. oktober 2021. Besøkt 13. desember 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]