S7 Airlines

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
S7 Airlines
IATA: S7ICAO: SBI
CallsignSIBERIAN AIRLINES
Grunnlagt1992
HovedflyplasserTolmatsjovo lufthavn
Domodedovo internasjonale lufthavn
Irkutsk internasjonale lufthavn
Tsjeljabinsk lufthavn
AllianseOneworld
FlyflåteAirbus A310, Airbus A320, Boeing 737 Classic, Boeing 737 Next Generation, Boeing 767, Iljusjin Il-86, Tupolev Tu-154
Antall fly64
Destinasjoner73
HovedkontorOb, Russland
Omsetning117 722 500 000 RUB (2017)[1]
Ansatte2 878 (2017)
NøkkelpersonerVladislav Filyov (adm. dir.)
Nettsidehttp://www.s7.ru/

S7 Airlines er et flyselskap med hovedbase på Novosibirsk Tolmatsjovo lufthavn i Ob i Russland.

Sibir Airlines blir S7 Airlines[rediger | rediger kilde]

Flyselskapet skiftet navn våren 2006 fra Sibir Airlines. S7 er Russlands nest største flyselskap målt i antall passasjerer – 4,9 millioner i 2006 og 17,8 millioner i 2021. Det flyr innenriks i Russland og til og fra internasjonale destinasjoner i Israel, Japan, Kina, Sør-Korea, Tyrkia, Tyskland og de De forente arabiske emirater. Flyselskapets hovedflyplasser er Domodedovo internasjonale lufthavn i Moskva og Tolmatsjovo lufthavn i Novosibirsk samt Irkutsk internasjonale lufthavn i Irkutsk.

S7 Airlines er del av S7 Group som også inkluderer S7 Tour, S7 Charter, S7 Cargo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sibir Airlines ble grunnlagt i mai 1992 i Ob, en mindre by i nærheten av Novosibirsk. Selskapet er en etterfølger av det tidligere Tolmatsjevo forenede flygruppe (russisk: Толмачевский объединенный авиаотряд), som var en lokal underavdeling av Aeroflot. Tolmatsjevo forenede flygruppe kan dateres tilbake til 12. juli 1957, hvor den startet med flyvninger fra Moskva til Novosibirsk. Selskapets første internasjonale flyvning gikk i 1991 til Harbin i Kina. I 1994 sluttet selskapet seg IATA og samme år ble selskapet privatisert og omdannet til aksjeselskap og åpnet også den første internasjonale rute fra Novosibirsk til Frankfurt i Tyskland.

På tross av den internasjonale ruten forble Sibir Airlines opp gjennom første halvdel av 1990-årene et middels stort regionalt flyselskap, som så mange andre av de regionale flyselskapene som ble dannet ut fra Aeroflot, og konsentrerte seg i alt vesentlig om innenriksflyvninger ut fra Novosibirsk. Mot slutten av 1990-årene startet imidlertid Sibir Airlines en aggressiv ekspansjonspolitikk på det interne russiske marked.

Sibir Airlines vokste hovedsakelig gjennom sammenslutninger med, eller overtakelser av andre mindre regionale flyselskaper; i 2001 Vnukovo Airlines med base på Vnukovo internasjonale lufthavn, i 2002 det armenske ArmAvia, i 2004 Chelyabinsk airlines.[2] I 1999 åpnet Sibir Airlines en Moskva-avdeling på Vnukovo internasjonale lufthavn og i 2002 en charteravdeling fra Sjeremetjevo internasjonale lufthavn. Sibir Airlines ekspanderte også med en avdeling i Irkutsk.

Siden 2003 var Sibir Airlines det nest største russiske flyselskap: nummer to på utenriksflyvninger og nummer en på innenriksflyvninger. Flyselskapet fraktet 3,4 millioner passasjerer i 2003 og hadde 4 950 ansatte i januar 2005.

I 2005 ble det London-baserte Landor Associates engasjert til å gjennomføre en stor markedsføringskampanje for Sibir Airlines omkring det nye navnet «S7», og den 5. mai 2006 skiftet Sibir Airlines offisielt navn til S7 Airlines. Samtidig ble det satt igang en stor markedføringskampanje under slagordet «Frihet til å velge» («Свобода выбирать»).

I desember 2006 ble S7 Airlines det andre russiske flyselskap til å følge opp og etterleve den sikkerhetsstandarden som er fastsatt av International Air Transport Associations International Safety Audit (IOSA), som er en global sikkerhetsstandard.

I juli 2007 kunngjorde S7 at selskapet ville slutte seg til Oneworld-alliansen.

Flåte[rediger | rediger kilde]

S7 Ilyushin Il-86 på Domodedovo internasjonale lufthavn i Moskva

S7 Airlines flyflåte består av følgende fly (juli 2007)[3]

S7 flyflåte
Flytype Antall Passasjerer Bemerkninger
Airbus A310-200 5 255 (14/241)
Airbus A310-300 2 203 (12/191)
205 (12/193)
Et gikk tapt den 9. juli 2006 etter en ulykke
Airbus A319-100 10 128 (8/120)
Airbus A320-200 (29 i ordre) I service fra: 2008
Boeing 737-400 2 170 (170) Charterruter
Boeing 737-500 10 104 (8/96)
Boeing 737-800 (10 i ordre)
(10 i opsjoner)
189 (189) I service fra: 2010
Charterruter
Boeing 787 (15 i ordre)
(10 i opsjoner)
I service fra: 2014
Iljusjin Il-86 9 316 (20/296)
350 (350)
Utgikk i: 2009
Tupolev Tu-154M 28 154 (8/146)

Det første vestlige fly, en Airbus A310, ble innkøpt i 2004. Sommeren 2004, under Farnborough Air Show, underskrev også S7 en avtale om kjøp av 50 av den nye typen Sukhoi Russian Regional Jet som skulle leveres i 2007. Senere skiftet det dog mening og avlyste ordren, med den begrunnelse at de nye spesifikasjoner ikke lenger passet til selskapets krav[4] Den 29. mai 2007 kunngjorde Boeing at S7 hadde bestilt 15 Dreamliners for levering i 2014 og ytterligere 10 opsjoner på typen.[5]

Ulykker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]