S-tog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
S-tog
S-togets logo
S-togets logo
Basisdata
Transporttype lokaltog
Sted Stor-København
Åpnet 1934
Drift
Eier og operatør Banedanmark (eier)
DSB S-tog AS (operatør)
Sporlengde 430 km
Elektrifisering 1,5 kV DC
Antall linjer 7
Antall stasjoner 85
Antall passasjerer 360 000 daglig
I dag brukes bare 4. generasjons S-tog. Fra Gentofte Station.

S-tog er navnet på København og omegns (og Danmarks) største lokaltogsystem. Nettverket forbinder den danske hovedstadens indre kjerne med Hillerød, Klampenborg, Frederikssund, Farum, Høje Taastrup og Køge. S-toget drives av DSB S-tog AS, et heleid datterselskap av Danske Statsbaner som driver det meste av Danmarks jernbanenettverk.

S-tog-nettet var lenge de eneste elektrisk drevne strekningene i Danmark. Den første strekningen ble åpnet 3. april 1934, og gikk fra Klampenborg til Frederiksberg via Hellerup og Vanløse. S-togenes kjørestrøm er 1,5 kV likestrøm. Da de første fjernstrekningene ble elektrifisert i 1986, ble 25 kV 50 Hz vekselstrøm valgt. Siden ingen danske tog har installert to strømsystemer, kan elektrisk materiell derfor ikke skifte mellom systemene. S-togene kjører på egne spor, men stedvis finnes parallelle spor for andre tog, ikke minst Re-togene eller regionaltogene. Disse kjører både på elektrisitet og diesel og betjener byer utenfor Københavns kollektivtrafikkområde (for eksempel til det sydlige Sverige). Billettsystemet er felles mellem busser, S-tog, Re-tog (innenfor kollektivtrafikområdet) Metro og Havnebussene. Lokale billetter kan ikke brukes på InterCity tog og Ekspresstog.

S-togene minner om lokaltogene rundt Oslo, men har hyppigere avganger, og passasjertallet er betydelig høyere. Dette har delvis sammenheng med at trikken i København er nedlagt, at tunnelbanen (Københavns metro) foreløpig har bare tre linjer – og at byen er større. I tillegg kjører S-togene på egne spor, mens lokaltogene rundt Oslo pr. 2019 har egne spor bare på strekningene Asker–Lysaker og Oslo S–Lillestrøm. De fleste S-togrutene har timinutters avganger. Linje F (Hellerup-Ny Helleberg) har femminutters avganger på dagtid hverdager .[1] På fellesstrekningen København H–Østerport kjøres opptil 30 tog pr. time og retning. Som det fremgår av kartet, kjøres (som i Oslo) enkelte ruter med tog som ikke stopper på alle stasjoner. Linjene har ingen planoverganger etter at den siste ble nedlagt i 2001.

S-togene skiller seg fra lokaltogene i Norge på flere punkter:

  • Passasjerene kan gratis ta med sykkel på toget.[2]
  • Togene har stillesoner. En undersøkelse viste at 84 % er tilfreds med denne ordningen[3]

S-togenes spor er mer som en tunnelbane

  • Ingen regionaltog på sporene, adskilt system.
  • Annet strømsystem enn normal dansk jernbane.
  • Høye plattformer.
  • Signalsystemet er typisk for tunnelbaner og ikke samme som for fjernbanen i Danmark.

Men det regnes ikke som tunnelbane eller metro av historiske grunner, fordi det er samme eier som jernbanene, og fordi det finnes et annet system med navnet metro. I tillegg er hastigheten (opptil 120 km/t) og avstanden mellom stasjonene mer typisk for lokaltog enn for tunnelbaner. S-togene bruker dessuten kontaktledninger og pantograf, mens de fleste tunnelbaner får strøm via en 3. skinne.

S-toget har forbindelse til Københavns metro ved Hovedbanegården, Nørreport Station, Østerport, Flintholm og Vanløse.

Betegnelsen S-tog kan være et lån fra tysk S-Bahn om lignende lokaltog i og rundt for eksempel Wien, Berlin og Hamburg. (Det finnes S-Bahn også i andre tysktalende byer, men noen deler spor med vanlige tog, for eksempel i Rostock og Magdeburg finner man S-Bahn på spor med blandet trafikk.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

S-togenes Linjenett.