Hopp til innhold

S-tog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
S-tog
S-togets logo
Basisdata
Transporttypelokaltog
StedStor-København
Åpnet1934
Drift
EierBanedanmark (eier)
DSB S-tog AS (operatør)
OperatørDSB
Sporlengde430 km
Elektrifisering1,5 kV DC
Antall linjer7
Antall stasjoner85
Antall passasjerer360 000 daglig

S-tog er København og omegns (og Danmarks) største lokaltogsystem. Nettverket forbinder den danske hovedstadens indre kjerne med Hillerød, Klampenborg, Frederikssund, Farum, Høje Taastrup og Køge. S-toget drives av DSB S-tog AS, et heleid datterselskap av Danske Statsbaner som driver det meste av Danmarks jernbanenettverk.

S-tog-nettet var lenge de eneste elektrisk drevne strekningene i Danmark. Den første strekningen ble åpnet 3. april 1934, og gikk fra Klampenborg til Frederiksberg via Hellerup og Vanløse. S-togenes kjørestrøm er 1,5 kV likestrøm. Da de første fjernstrekningene ble elektrifisert i 1986, ble 25 kV 50 Hz vekselstrøm valgt. Siden ingen danske tog har installert to strømsystemer, kan elektrisk materiell derfor ikke skifte mellom systemene. S-togene kjører på egne spor, men stedvis finnes parallelle spor for andre tog, ikke minst Re-togene eller regionaltogene. Disse kjører både på elektrisitet og diesel og betjener byer utenfor Københavns kollektivtrafikkområde (for eksempel til det sydlige Sverige). Billettsystemet er felles mellom busser, S-tog, Re-tog (innenfor kollektivtrafikområdet) Metro og Havnebussene. Lokale billetter kan ikke brukes på InterCity tog og Ekspresstog.

I dag brukes bare 4. generasjons S-tog. Fra Gentofte Station.

S-togene minner om lokaltogene rundt Oslo, men har hyppigere avganger, og passasjertallet er betydelig høyere. Dette har delvis sammenheng med at trikken i København er nedlagt, at tunnelbanen (Københavns metro) foreløpig har bare tre linjer – og at byen er større. De fleste S-togrutene har timinutters avganger. Linje F (Hellerup-Ny Helleberg) har femminutters avganger på dagtid hverdager .[1] På fellesstrekningen København H–Østerport kjøres opptil 30 tog pr. time og retning. Som det fremgår av kartet, kjøres (som i Oslo) enkelte ruter med tog som ikke stopper på alle stasjoner. Linjene har ingen planoverganger etter at den siste ble nedlagt i 2001.

S-togene skiller seg fra lokaltogene i Norge på flere punkter:

  • Passasjerene kan gratis ta med sykkel på toget.[2]
  • Togene har stillesoner. En undersøkelse viste at 84 % er tilfreds med denne ordningen[3] (stillesoner finnes i en del norske tog, men ikke i lokaltog).

S-togenes spor er mer som en tunnelbane

  • Bare S-tog på sporene (flere strekninger i og rundt Oslo har fire spor, men lokaltogene deler fortsatt sine spor med andre tog). Ingen regionaltog eller andre tog på sporene, adskilt system. Tidligere har det vært godstog (med diesel) på enkelte strekninger, spesielt til Frederikssund, men dette skjer ikke lenger.
  • Annet strømsystem enn normal dansk jernbane (mens alle elektriske jernbaner i Norge har ett strømsystem).
  • Høye plattformer.
  • Signalsystemet er typisk for tunnelbaner og ikke samme som for fjernbanen i Danmark.

Men det regnes ikke som tunnelbane eller metro av historiske grunner, fordi det er samme eier som jernbanene, de fleste S-baner ble oprinnelig bygget som jernbaner, og fordi det finnes et annet system med navnet metro. I tillegg er hastigheten (opptil 120 km/t) og avstanden mellom stasjonene mer typisk for lokaltog enn for tunnelbaner. S-togene bruker dessuten kontaktledninger og pantograf, mens de fleste tunnelbaner får strøm via en 3. skinne.

S-toget har forbindelse til Københavns metro ved Hovedbanegården, Nørreport Station, Østerport, Flintholm og Vanløse.

Betegnelsen S-tog kan være et lån fra tysk S-Bahn om lignende lokaltog i og rundt for eksempel Wien, Berlin og Hamburg. (Det finnes S-Bahn også i andre tysktalende byer, men noen deler spor med vanlige tog, for eksempel i Rostock og Magdeburg finner man S-Bahn på spor med blandet trafikk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
S-togenes Linjenett.