Sølvkre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sølvkre
Sølvkre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lepisma saccharina
Norsk(e) navn: sølvkre, sølvfisk
Hører til: Lepismatidae,
Zygentoma,
insekter
Habitat: inne i hus
Utbredelse: kosmopolittisk

Sølvkre (Lepisma saccharina) et lite, dråpeformet og litt sølvfarget insekt. Disse små, flate dyrene kan lett gjemme seg i sprekker og lignende. Det er et nattaktivt insekt, det vil si at det er lyssky og aktivt i mørket. Det har tidligere blitt regnet til børstehalene, som senere har vist seg å være en parafyletisk gruppe, og klassifiseres i dag under insektene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

De voksne dyrene er mellom 7 og 12 mm lange. Sølvkre er et vingeløst insekt og kroppsformen er dråpeformet, noe flattrykt, langstrakt og jevnt avsmalnende bakover. Kroppen er dekket av små, blanke skjell, og bakerst har dyret tre lange haletråder.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sølvkreet trives best på varme steder med høy luftfuktighet, og finnes gjerne på bad eller på kjøkken.

Det er en vanlig misforståelse at sølvkre ikke kan klatre på loddrette flater. Sølvkre har samme evnen til å klatre som eksempelvis skjeggkre. Men sølvkre holder seg aller helst på gulvnivå, da de er mer avhengig av fukt enn hva eksempelvis skjeggkre er. Og tilgangen på fukt er ofte best på gulvet.[1]

De kommer frem i mørket (om natten) for å spise på alle slags stivelses- og sukkerholdige stoffer som brødsmuler, mel, såperester, tapetklister osv. De spiser også proteinholdige stoffer som f.eks. døde insekter. Om dagen gjemmer de seg bort i sprekker, under gulvfliser og gulvbelegg, under kjøkkenbenker, bak fliser og paneler osv. De rømmer fra lyset om man kommer inn på badet og slår på lysbryteren. Flukten er hurtig med typiske raske, buktende / svømmende bevegelser, derfor har de fått navnet «sølvfisk» på folkemunne.

I tarmen har sølvkreet enzymer som gjør at de også kan fordøye papir. Dette gjør at de i noen tilfeller opptrer som skadegjørere i museer og arkiver ved at de gnager seg inn i bøker, frimerkesamlinger m.m.

I Norge forekommer sølvkreet nord til Vadsø og i Finnmark, blant annet i Lakselv og Karasjok, men de er også observert i Oslo, Østfold, Rogaland (Forus, Hillevåg og Mariero) og relativt vanlig på Sørlandet (Kristiansand - Flekkefjord)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hva er Skjeggkre? | Skjeggkrebloggen.no | Identifisere skjeggkre». Skjeggkrebloggen.no. 10. januar 2019. Arkivert fra originalen 7. februar 2019. Besøkt 5. februar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]