Skjeggkre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjeggkre
Skjeggkre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ctenolepisma longicaudata
Norsk(e) navn: skjeggkre
Hører til: Ctenolepisma,
Zygentoma
insekter
Habitat: Innendørs. Områder med over 55 % relativ luftfuktighet og temperatur over 16 °C.
Utbredelse: Hele Norge
Skjeggkre med karakteristisk behåring.

Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) er et insekt i familien Lepismatidae. Skjeggkre ble først oppdaget i Sør-Afrika, men det har vist seg at arten forekommer i store deler av verden. I senere tid har den blitt rapportert for å ha en sterkt økende forekomst i Europa.

Skjeggkre ble oppdaget i Norge i 2013,[1] men det er ved gjennomgang av tidligere skadesaker registrert at det har vært skjeggkre i Norge siden 2004.[2]

Skjeggkre gjør ingen skade på bygninger eller mennesker. De lever innendørs og kan i perioder oppholde seg i tørre omgivelser. De kan av den grunn opptre i store deler av en bygning.

På grunn av lang levetid (opptil syv år) og relativt god formeringsevne kan forekomst av skjeggkre oppleves som plagsom.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Skjeggkre kan bli opptil 15–19 mm lange. De har lange antenner og tre lange haletråder som er omtrent like lange som kroppen. Farge og kroppsform kan ligne på sølvkre (Lepisma saccharina), men man kan se forskjell på dem ved at skjeggkre blir tydelig større og har karakteristisk behåring, særlig foran på hodet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Skjeggkre liker seg i varme omgivelser, 17–30 °C. De er ikke like avhengige av en høy relativ luftfuktighet som sølvkre, men de liker seg godt hvis den relative luftfuktigheten er mellom 55 og 85 % RF. Ved en altfor lav temperatur og/eller relativ luftfuktighet stanser utviklingen opp. Vedvarende ugunstige forhold kan føre til at insektene dør, men det ser ut til at dette er vanskelig å oppnå i normale, moderne bygninger. Skjeggkre kan forekomme i store deler av en bygning, men det største antallet er i området rundt arnestedene der gode temperatur- og fuktforhold gir skjeggkreene optimale utviklingsmuligheter. De kan livnære seg på ulike organiske stoffer som de finner i papirbaserte materialer samt støv og smuler, både de som inneholder karbohydrater og proteiner. Utbedring av skjeggkreskader er svært krevende og det finnes ennå ingen enkel eller rask måte man kan løse slike skader.

Skjeggkre har i løpet av kort tid spredt seg over hele landet og er nå funnet fra Tromsø til Lindesnes og fra Bergen til Ørje.[2] Fordi arten er nyoppdaget her i Norge, er det fremdeles en god del detaljer om artens levevis og aktuelle utbedringstiltak som er lite kjent.

Omfattende undersøkelser og forskning har imidlertid vist at forekomsten innendørs er sterkt knyttet til mikroklimatiske forhold vedrørende relativ luftfuktighet og temperatur[3]. Det er helt avgjørende å klarlegge disse forholdene for å kunne oppnå en god og effektiv bekjempelse med minimal bruk av giftstoffer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kramviken, Tarjei. «Forsikringsselskap kan tape 146 mill. på skjeggkre – nå vil de omdefinere skadedyret». NRK. Besøkt 15. oktober 2018. 
  2. ^ a b Mattsson, Johan (16. januar 2018). «Skjeggkre FoU Rapport Januar 2018» (PDF). Mycoteam. Besøkt 12. desember 2018. 
  3. ^ Mattsson, Johan (2018). Håndbok om skjeggkre. Biologi, levesett, undersøkelser og tiltak. Oslo: Mycoteam. s. 30. ISBN 978-82-91070-15-5. «For å forstå hvor og hvorfor skjeggkre opptrer i bygningene, uansett hvilken type bygning det dreier seg om, er det helt sentralt å klarlegge de mest optimale mikroklimatiske forholdene.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]