Sætrang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sætrang (gnr. 100) (av norr. Sátrvangr) er en urgård som ligger på en naturlig høyde langs fylkesvei 163, mellom Hønefoss og Klekken i nedre Haugsbygd. Før 1964 tilhørte gården Norderhov herredskommune, men etter kommunesammenslåingen tilligger den Ringerike kommune i Buskerud.

Gården må opprinnelig ha vært betydelig i størrelse, men den er siden delt mange ganger. I dag finnes sju gårder med navnet Sætrang, hvorav fem ligger på Sætrangtoppen, en i dumpa øst for disse, og en langs Fløytingen like sør for Enger ved Haug kirke. I tillegg må man forvente at flere av de andre gårdene i bygda er skilt ut fra denne urgården.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Gårdsnavnet er sammensatt av de to norrøne uttrykkene sátr og vangr. Første ledd kan tolkes som sted, der noe står eller kan stå, kanskje bygninger. Andre ledd er norrønt for vang og antyder et samlingssted for allmuen, kanskje et lokalt tingsted, gildehall eller lignende.

I tidligere tider var Haugsbygd kjent som Vangsbygd og senere også som Vangsfjerdingen, men det er ikke spor etter noen gård som bærer navnet Vang i bygda. Mye tyder derfor på at den norrøne endelsen (vangr) i gårdsnavnet Sætrang er opphavet til det tidligere bygdenavnet. Kan hende ble området opprinnelig beskrevet som vangr (vang), men endret til sátr vangr da det ble ryddet og bebygd.

Sætrangfunnet[rediger | rediger kilde]

I 1834 ble det ved en tilfeldighet oppdaget en gravhaug i umiddelbar nærhet av de søndre Sætrang-gårdene. Den viste seg å inneholde et dobbelt, tømret gravkammer. Funnet er siden datert til tiden omkring år 375. Gravgodset er blant de rikeste som er gjort i Norge fra denne perioden, og omtales gjerne som Sætrangfunnet. Funnet bidrar også til å understreke Sætrangs sentrale og meget betydningsfull posisjon på Ringerike i fordums tid. Samtidig understreker det teorien om at gården kan ha vært et (viktig) høvdingsete.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Sætrang er utvilsomt en av de eldste gårdene i Haugsbygd, trolig ryddet i århundrene før år 0. Beliggenheten er også kanskje den beste og mest sentrale i bygda, med fritt utsyn til alle kanter. Kan hende er både Vestern og Klækken ryddet på land som opprinnelig tilhørte Sætrang, trolig også andre gårder i området. Det kan bety at Sætrang opprinnelig eide grunnen øst for Storelva og Randselva, fra og med Vesterntangen i Hønefoss til grensen mot Hval og Hvalsmoen og nord mot grensen til Knestang og Lo via Haug og Løken ved Haug kirke, og sørover mot grensen til Tanberg.

Skriftlige kilder[rediger | rediger kilde]

Sætrang nevnes i en rekke diplomer fra senmiddelalderen og framover, blant annet i 1346, 1348, 1356, 14151416, 1488, 1514, 1520 1528, 1578, 1595, 1604 og i 1657. Gjennom disse årene var gården trolig ikke delt (fullgård) og gamle skattedokumenter fra 1600-tallet viser at den var Ringerikes største gård på denne tiden. I et annet dokument fra 1657 nevnes imidlertid gården som to gårder, noe som kan antyde at den ble delt omtrent på denne tiden. I en kilde fra 1723 nevnes det også to gårder, men da med to oppsittere hver.

Dagens Sætrang-gårder[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelig urgården er delt flere ganger. I dag finnes det derfor sju gårder som bærer navnet Sætrang. Tre av dem kalles Søndre Sætrang og fire Nordre Sætrang. I tillegg er både Fløytingen (100/12) og Bingen (100/14) bruk som er skilt ut fra Sætrang.

Søndre Sætrang[rediger | rediger kilde]

De tre sørligste gårdene kalles alle Søndre Sætrang. Søndre Sætrang (gnr. 100/1) er hovedbølet og ligger høyest i terrenget, i Sætranggata direkte på Sætrangtoppen, lengst mot sør. Søndre Sætrang (gnr, 100/4) ligger litt lenger øst og noe lavere i terrenget. Også den med tilkomst fra Sætranggata. Den er minst av de søndre Sætrang-gårdene. Søndre Sætrang (gnr. 100/5) ligger i ei dump i terrenget og noe lenger øst (altså nærmere Klekken). Den har tilkomst fra Klekkenveien.

Nordre Sætrang[rediger | rediger kilde]

De fire nordligste gårdene kalles Nordre Sætrang. Nordre Sætrang (gnr. 100/6) er nabogården til hovedbølet på Søndre Sætrang og er i dag den største av alle sju gårdene. Den ligger i Sætranggata, direkte på Sætrangtoppen og sør for Klekkenveien (altså nærmest fylkesveien). Rett nord for Klekkenveien ligger det dessuten to gårder til, direkte på Sætrangtoppen. Nordre Sætrang (gnr. 100/7) er størst og ligger nærmest Klekkenveien, mens Nordre Sætrang (gnr. 100/11) er noe mindre og ligger litt lenger nord på Sætrangtoppen. Nordre Sætrang (gnr. 100/13) ligger langs Fløytingen og er den minste av de nordlige gårdene.

Se også[rediger | rediger kilde]