Hopp til innhold

Råtevedbiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Råtevedbiller
Eucnemis capucinus
Nomenklatur
Eucnemidae
Eschscholtz, 1829
Populærnavn
råtevedbiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieElateroidea
Økologi
Antall arter: ca. 1200, ni i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i død ved
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Inndelt i

Råtevedbiller (Eucnemidae) er en familie av biller som ligner smellere (Elateridae). Det er kjent omtrent 1200 arter, men mange er uvanlige i samlinger. Det er uklart om dette skyldes deres tilbaketrukne levevis eller om de er reelt sjeldne. Familien er godt representert i tropiske skoger. De europeiske artene er stort sett knyttet til lite berørte skoger og er dermed truet av moderne skogsdrift. Ni arter er funnet i Norge, men ingen av dem er vanlige.

Små til middelsstore (2 – 30 mm), slanke biller, de fleste ligner spinkle smellere (Elateridae). Oversiden er fint hårete. Hodet er forholdsvis lite og lett nedoverbøyd. Fasettøynene er vanligvis store. Antennene er 11-leddete, ganske lange og kraftige, hos hunnene er de gjerne sagtakkede mens hannene ofte har kamformede antenner. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent kvadratisk, noe hvelvet, med uttrukne bakhjørner. En tapp på forbrystet griper inn i en grop på mellombrystet og billene kan "smelle" med å brekke denne tappen ut av gropen, i likhet med smellerne. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, så brede som eller litt smalere enn brystskjoldet. De har gjerne tydelige lengdestriper. Beina er temmelig korte.

Larvene finnes i to hovedtyper: den ene ligner larver av praktbiller (Buprestidae), er sylindrisk og tynnhudet med frembryst-segmentet (prothorax) kraftig oppsvulmet; den andre typen er parallellsidig, ganske flat, hard (sterkt sklerotisert), hodet er hardt og kileformet. Begge typene har beina sterkt redusert eller helt manglende. Munndelene er også nokså sterkt redusert, og larvene kan trolig bare ta til seg flytende føde.

De fleste artene har larver som lever i død ved, men enkelte larver graver i jorden og lever på planterøtter. Larvenes munndeler synes bare å tillate flytende føde, og det er uvisst hva de faktisk spiser. Kanskje skiller larvene ut fordøyelsesenzymer, og tar opp oppløste næringsstoffer fra den omkringliggende veden. En annen mulighet er at de lever av slimsopper som vokser i veden. De larvene som er harde og flate kan ta seg fram gjennom ganske tett ved å presse seg mellom vedfibrene. Siden billene er avhengige av død ved er de truet av moderne skogbruksmetoder der lite døde greiner og stokker blir liggende igjen i skogen. De fleste norske artene står på Rødlisten over truede arter. De voksne billene kan fanges i ulike feller, men man finner dem sjelden. Dette kan skyldes at de er kortlivede, eller flyr lite, eller også at de er reelt sjeldne og truede arter.

Systematisk inndeling / nordiske arter

[rediger | rediger kilde]
Euryostus reichei
Melasis buprestoides
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. oktober 2020. Besøkt 25. oktober 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]