Isorhipis

Isorhipis
	Isorhipis melasoides, hunn
	Nomenklatur
	Isorhipis; Boisduval & Lacordaire, 1835
	Populærnavn
	Råtevedbiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Familie	Råtevedbiller
	Økologi
Antall arter:	18, én i Norge
Habitat:	skog, larvene i død ved
Utbredelse:	Holarktisk
	Inndelt i

Isorhipis er en slekt av biller som ligner smellere (Elateridae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (3-10 millimeter), slanke, brunlige til svarte biller, ligner spinkle smellere (Elateridae). Kroppen er sylindrisk, pronotum nærmest rektangulært sett ovenfra. Hodet er forholdsvis lite og lett nedoverbøyd. Fasettøynene er vanligvis store. Antennene er 11-leddete og kamformede. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent kvadratisk, noe hvelvet, med uttrukne bakhjørner. En tapp på forbrystet griper inn i en grop på mellombrystet og billene kan "smelle" med å brekke denne tappen ut av gropen, i likhet med smellerne. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, så brede som eller litt smalere enn brystskjoldet. De har tydelige lengdestriper. Beina er temmelig korte.

Larvene finnes i to hovedtyper: den ene ligner larver av praktbiller (Buprestidae), er sylindrisk og tynnhudet med frembryst-segmentet (prothorax) kraftig oppsvulmet; den andre typen er parallellsidig, ganske flat, hard (sterkt sklerotisert), hodet er hardt og kileformet. Begge typene har beina sterkt redusert eller helt manglende. Munndelene er også nokså sterkt redusert, og larvene kan trolig bare ta til seg flytende føde.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste artene har larver som lever i død ved. Arten som forekommer i Norge utvikler seg på løvtrær, kanskje helst osp. Larvenes munndeler synes bare å tillate flytende føde, og det er uvisst hva de faktisk spiser. Kanskje skiller larvene ut fordøyelsesenzymer, og tar opp oppløste næringsstoffer fra den omkringliggende veden. En annen mulighet er at de lever av slimsopper som vokser i veden. De larvene som er harde og flate kan ta seg fram gjennom ganske tett ved å presse seg mellom vedfibrene. Siden billene er avhengige av død ved er de truet av moderne skogbruksmetoder der lite døde greiner og stokker blir liggende igjen i skogen. De fleste norske artene står på Rødlisten over truede arter. De voksne billene kan fanges i ulike feller, men man finner dem sjelden. Dette kan skyldes at de er kortlivede, eller flyr lite, eller også at de er reelt sjeldne og truede arter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten har en holarktisk utbredelse. Én art forekommer i Sørøst-Norge, men er sterkt truet ^[1]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien smellere, Elateroidea
    - Familien råtevedbiller, Eucnemidae Eschscholtz, 1829
      - Underfamilien Melasinae Fleming, 1821
        Stammen Melasini Fleming, 1821
        Understammen Melasina Fleming, 1821
        Slekten Isorhipis Boisduval & Lacordaire, 1835
        Isorhipis banghaasi (Reitter, 1899)
        
        Isorhipis foveata Hisamatsu, 1955
        
        Praktråtevedbille, Isorhipis marmottani Bonvouloir, 1871
        
        Isorhipis melasoides (Laporte de Castelnau, 1835)
        
        Isorhipis minuta Medvedev, 1970
        
        Isorhipis nigriceps (Mannerheim, 1823)
        
        Isorhipis nubila (Bonvoulouir, 1871)
        
        Isorhipis obliqua (Say, 1836)
        
        Isorhipis occidentalis Muona, 2000
        
        Isorhipis potanini (Semenov, 1891)
        
        Isorhipis ruficornis (Say, 1823)