Eucnemis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eucnemis
Eucnemis capucinus
Nomenklatur
Eucnemis
Ahrens, 1812
Populærnavn
Råtevedbiller
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieRåtevedbiller
Økologi
Antall arter: 3
Habitat: terrestrisk, larvene i død ved
Utbredelse: Holarktisk
Inndelt i

Eucnemis er en slekt av biller som ligner smellere (Elateridae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (gjerne ca. 5 millimeter), slanke, litt flate, svarte biller som ligner noe på smellere (Elateridae), føttene er gjerne rødlige. Hodet er forholdsvis lite og lett nedoverbøyd. Fasettøynene er vanligvis store. Antennene er 11-leddete, ganske lange og kraftige, hos hunnene er de gjerne sagtakkede mens hannene ofte har kamformede antenner. Brystskjoldet (pronotum) er klokkeformet, bredere enn langt, noe hvelvet, med litt uttrukne bakhjørner. En tapp på forbrystet griper inn i en grop på mellombrystet og billene kan "smelle" med å brekke denne tappen ut av gropen, i likhet med smellerne. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, så brede som eller litt smalere enn brystskjoldet. Beina er temmelig korte.

Larvene finnes i to hovedtyper: den ene ligner larver av praktbiller (Buprestidae), er sylindrisk og tynnhudet med frembryst-segmentet (prothorax) kraftig oppsvulmet; den andre typen er parallellsidig, ganske flat, hard (sterkt sklerotisert), hodet er hardt og kileformet. Begge typene har beina sterkt redusert eller helt manglende. Munndelene er også nokså sterkt redusert, og larvene kan trolig bare ta til seg flytende føde.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste artene har larver som lever i død ved, men enkelte larver graver i jorden og lever på planterøtter. Larvenes munndeler synes bare å tillate flytende føde, og det er uvisst hva de faktisk spiser. Kanskje skiller larvene ut fordøyelsesenzymer, og tar opp oppløste næringsstoffer fra den omkringliggende veden. En annen mulighet er at de lever av slimsopper som vokser i veden. De larvene som er harde og flate kan ta seg fram gjennom ganske tett ved å presse seg mellom vedfibrene. Siden billene er avhengige av død ved er de truet av moderne skogbruksmetoder der lite døde greiner og stokker blir liggende igjen i skogen. De fleste norske artene står på Rødlisten over truede arter. De voksne billene kan fanges i ulike feller, men man finner dem sjelden. Dette kan skyldes at de er kortlivede, eller flyr lite, eller også at de er reelt sjeldne og truede arter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten har en holarktisk utbredelse. I Norge finnes arten hull-råtevedbille ved Oslofjorden, men den er ikke vanlig.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]