Rudolf Bauer (maler)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Alexander Georg Rudolf Bauer (født 11. februar 1889, Lindenwald, TysklandPolen, død 28. november 1953, Deal, New Jersey) var en tysk maler som var i avantgarde-gruppen Der Sturm i Berlin i 1920- og 30-årene. Arbeidene hans fikk betydning som basis for modernisme-kunstsamlingen til den kjente kunstsamleren og mesénen Solomon R. Guggenheim. (Hans formue ligger til grunn for Guggenheim-museene flere steder i verden.)

Han ble født inn i en middelklassefamilie, der faren var sterkt mot at sønnen ville bli kunstner. Siden familien hadde flyttet til Berlin i løpet av oppveksten, klarte han å flytte for seg selv og begynne på kunstakademiet.

Der Sturm[rediger | rediger kilde]

Bauer tjente til studier og livets opphold som illustrasjonstegner for en del større aviser og tidsskrifter. Samtidig begynte han å utvikle en mer abstrakt billedstil. Dette førte i 1912 til at han møtte Herwarth Walden, som nettopp hadde stiftet gruppen Der Sturm, som etterhvert utviklet seg til en betydelig faktor i Berlins kunstliv. I 1915 ble han invitert til å delta i en gruppeutstilling og hadde sin første separatutstilling der i 1917 med 120 «lyrisk abstrakte» arbeider. Han deltok ellers i gruppen jevnlig utover i 1920-årene, med separatutstillinger i 1919 og 1920. Andre kjente artister var Vasily Kandinsky, Marc Chagall, Paul Klee og Franz Marc. I likhet med Klee, ble han lærer ved Sturm-schule.

I 1917 ble han introdusert for en baronesse, Hilla von Rebay (Fullt navn: Baronesse Hilla Rebay von Ehrenwiesen) som også var kunstner. De ble elskere og delte studio omkring 1919. Hennes familie var mot forholdet, som etterhvert ble mer platonisk. Han dro på tur til Italia uten henne tidlig på 1920-tallet, og de korresponderte en del.

Société Anonyme[rediger | rediger kilde]

I 1920 besøkte kunstsamleren Katherine Sophie Dreier Berlin og kjøpte med seg til USA flere av Bauers bilder. Hun var en av stifterne av kunstforumet Société Anonyme sammen med Marcel Duchamp og Man Ray. Hun skrev om dette (1949) at Bauers malerier «var vakre og subtile i fargevalget og var svært nyttige når det gjaldt å introdusere abstrakt kunst for folket. Der var ingen annen kunstner på den tid som hadde den samme folkelige appellen og fikk tilsvarende positiv respons.»

Bauer og Solomon R. Guggenheim[rediger | rediger kilde]

Bauer ble i Berlin gjennom 1920-årene, og han fortsatte å lage abstrakt – eller som det ble benevnt på tysk: Gegenstandslos(uten gjenstand), altså «ikke-objektiv» – kunst parallelt med sin figurative for levebrødet. Hilla Rebay dro til USA i 1927 og fikk blant annet i oppdrag å portrettere koppermagnaten Solomon R. Guggenheim. Hun viste ham samtidig ikke-objektive verker av Kandinsky og Bauer. Guggenheim fant at dette var verd å samle på.

Han og fru Irene reiste i 1930 til Europa, hvor de møtte Bauer og Kandinsky. Bauer hadde i mellomtiden lagt om sin stil fra lyrisk abstrakt til geometrisk, noe han fortsatte med livet ut. Guggenheimerne kjøpte flere av arbeidene og ga Bauer et stipend som gjorde ham i stand til å åpne et museum/galleri for sine og andre abstrakte kunstneres arbeider. Han kalte sitt museumsgalleri for «Das Geistreich» (Åndsriket).

Stiftelsen Solomon R. Guggenheim Foundation ble opprettet i 1936, med Rebay som ansatt kurator. Den første utstillingen av Guggenheims kunstsamling ble arrangert i Gibbes Museum of Art i Charleston (South Carolina). Bauer besøkte da USA for første gang. Utstillingen gikk deretter til kunstforeningen i Chicago med Bauer med. Samlingen ble deretter stilt ut forskjellige steder i USA i løpet av de neste fire årene.

Forholdet til Gestapo[rediger | rediger kilde]

I 1938 kom han hjem fra en utstilling i Paris og ble arrestert av Gestapo og anklaget for å bedrive degenerert kunst og svartebørshandel (salg av bilder til en jødisk spekulant, dvs. Guggenheim). Året før var nemlig bildene hans inkludert i München-utstillingen av Entartete Kunst.[1][2] Bauer hadde ikke ønsket å flykte, men hadde tatt til motmæle. Han ble holdt fengslet i flere måneder, mens Rebay og Guggenheim arbeidet med å få ham løslatt. I august 1938 slapp man ham fri. Han hadde brukt tiden i fengselet til å tegne nonfigurativt på alle papirlapper han fikk tak i. De neste månedene tok han beslutningen om å emigrere og fikk i gang papirmøllen, slik at han forlot Tyskland i retning USA i juli 1939, få uker før andre verdenskrig var et faktum.

I USA[rediger | rediger kilde]

Bauer ankom New York City umiddelbart etter at det nystartede museet for nonfigurativ kunst var åpnet midt på Manhattan. Dette var ulikt alt som tidligere var blitt presentert for kunstvenner i New York. Gulvene var dekket av tykke tepper og bildene hang lavt, og var utstyrt med overdådige rammer. Gjestene beveget seg rundt til lyden av plateinnspillinger av Bach, Beethoven og Chopin som ble spilt fortløpende. Bauers arbeide Orange Aksent(antydning av orange) var trykket på åpningsinnbydelsen til det som ble kalt «Morgendagens Kunst».

Han bodde noen måneder hos Rebay, før Guggenheim fikk ham flyttet til et gjestehus i Deal, New Jersey, som på den tiden var en nydelig, men noe avsides kystby. Bauer fikk nå forelagt et kontraktforslag fra Guggenheim, som han bare delvis forsto. Han signerte etter å ha blitt forsikret om at hans eventuelle bekymringer ville ordne seg. Han regnet med at han ville motta $300 000 for 110 malerier han hadde overlatt Guggenheim. I stedet ble pengene satt i et fond, der han fikk et månedlig beløp. Han forpliktet seg også til å overlate alle fremtidige arbeider til Guggenheim, men fikk ekstra for designen av en Duesenberg-bil.[a]

Han var nå bundet til stiftelsen, som han var blitt forespeilet at han skulle være med på å drive. Han fant fort ut det motsatte var tilfelle og gikk fullstendig i mental vranglås. Han sluttet helt å lage kunst og laget ikke flere bilder resten av livet, trolig for ikke å gi stiftelsen noe mer enn den allerede hadde «lurt» fra ham. Forholdet til Rebay ble også mer stormfullt, og han giftet seg med en tjenestepike, Louise Huber, i 1944.

Solomon Guggenheim døde i 1949. De nye lederne av stiftelsen la etterhvert vekk alle store planer og visjoner som han hadde hatt. Rebay fikk sterk anmodning om å avslutte sitt verv som kurator og all nonfigurativ kunst ble sendt på lager.

Rudolf Bauer døde av lungekreft i 1953. Det «nye» og omdøpte Solomon R. Guggenheim Museum ble åpnet i 1959 uten ett eneste av Bauers verker på veggene.

Fram fra glemselen[rediger | rediger kilde]

I de neste to tiårene var ingen av hans verker å se. Først i 1967 ble noen bilder vist på en jubileumsutstilling som viste virksomheten de første syv tiårene. Galerie Gmurzynska i Köln arrangerte en stor retrospektiv utstilling i 1969, noe som ble fulgt opp med andre utstillinger både i USA og Europa. Interessen tok seg nå opp, og bilder er stilt mange steder. Per i dag er det Weinstein Gallery i San Francisco som representerer kunstnerens bo og etterlatte arkiver.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  • a  Denne bilen, kjent som Bauer SJ, er den siste Duesenberg noensinne laget og er også den lengste med sine 20 fot og 6 tommer. Den ble solgt 19. januar 2007 ved en auksjon i Phoenix i Arizona for 2,8 millioner amerikanske dollar.[3] Ved en tidligere auksjon i 1998 fikk bilen ny eiere ved en transaksjon på 1,3 millioner dollar.[4]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hovedkilden er Steven Lowys innledning i utstillingskatalogen (til den engelske versjonen).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Beslagene besto av ett maleri og tre eksemplarer av samme grafiske verk. (Freie Universität Berlin, Entartete Kunst: Beschlagnahme-Inventar.)
  2. ^ Beslagene i listen:
  3. ^ RM Auctions: 1937 /40 Duesenberg Model SJ Cabriolet Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine., 19. januar 2007. URL sist avlest 16. august 2007.
  4. ^ Apen, J.: 1937/40 Duesenberg Model SJ Rollson Cabriolet Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., i Keith Martin's Sports Car Market, mai 2007. URL sist avlest 16. august 2007.

Bøker og avisartikler[rediger | rediger kilde]

  • Rudolf Bauer (utstillingskatalog). San Francisco: Weinstein Gallery, 2007. Essays av Steven Lowy og Robert Rosenblum.
  • Jo-Anne Birnie Danzker, Karole Vail, m. fl. Art of Tomorrow: Hilla Rebay and Solomon R. Guggenheim (utstillingskatalog). New York: Guggenheim Museum, 2005.
  • Jennifer Gross. The Société Anonyme: Modernism for America. New Haven: Yale University Art Gallery, 2006.
  • Sigrid Faltin. Die Baroness und das Guggenheim: Hilla von Rebay, eine deutsche Künstlerin in New York. Lengwil, Switzerland: Libelle-Verlag, 2005.
  • Rolph Scarlett med Harriet Tannin. The Baroness, the Mogul & the Forgotten History of the First Guggenheim Museum. New York: Midmarch Arts Press, 2003.
  • Keith Martin. «Serious Money: Top Deals at Four Auctions». The New York Times. 28. januar 2007.

Lenke til bilder[rediger | rediger kilde]