Rottefangeren fra Hameln
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Rottefangeren fra Hameln er et tysk middelaldersk folkeeventyr som blant annet er bevart og spredt i brødrene Grimms versjon fra 1816.
Handling
[rediger | rediger kilde]Historien utspiller seg i 1284 i byen Hameln som har pådratt seg en oppblomstring av rotter. En mann som påstår å være rottefanger tilbyr befolkningen sine tjenester. Rottefangeren tar fram fløyten sin og lurer rottene ned i elven Weser med fløytespillingen sin. Rottene drukner, men han får ikke betalt og forlater byen i sinne. Flere dager senere, den 26. juni, vender han tilbake. Mens folket er i kirken spiller han igjen på fløyten sin og lurer med seg byens barn inn i en grotte utenfor byen, der de forsvinner.
I brødrene Grimms versjon etterlates to barn – det ene blindt, det andre lamt – som kan rapportere hva som har skjedd.
Historien
[rediger | rediger kilde]Historien er kjent siden 1300-tallet. Rottene ble imidlertid ikke introdusert i historien før slutten av 1500-tallet.
Det er ikke kjent hva som kan ha gitt opphav til sagnet, men det finnes flere teorier. Barna kan ha kommet ut for en ulykke, kanskje druknet i Weser eller blitt begravet i et jordskred. De kan også ha blitt rammet av en epidemisk sykdom og forvist fra byen i et forsøk på å stoppe smitten; det kan dreie seg om pest (en tidlig variant av svartedauden) eller chorea. I så fall ville rottefangeren stå som et symbol for Mannen med ljåen.
Det finnes også teorier[trenger referanse] om at barna har gjort en pilegrimsferd eller reist østover i barnekorstog tidlig på 1200-tallet for å kolonisere. I disse tilfellene ville rottefangeren vært en voksen leder, kanskje en geistlig som tok barna med seg. Koloniseringsteorien holdes i dag som den mest sannsynlige[av hvem?], fordi det gikk barnekorstog fra Sentral-Europa mot Palestina i året 1212, som antakelig endte i dyp tragedie ved at barna omkom under kryssingen av Balkan og Anatolia til lands. Ingen av barna kom noen gang frem til Jerusalem men ble tatt til fange i Anatolia og solgt som slaver, bl.a. til Sultanen av Egypt.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Magiske Maurits og hans gløgge gnagere, barnebok fra 2001 med en vri på eventyret