Rottefangeren fra Hameln
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Rottefangeren fra Hameln er et tysk sagn fra middelalderen som blant annet er bevart og spredt i brødrene Grimms versjon fra 1816.
Handling
[rediger | rediger kilde]Historien utspiller seg i 1284 i byen Hameln som har pådratt seg en oppblomstring av rotter. En mann som påstår å være rottefanger tilbyr befolkningen sine tjenester. Rottefangeren tar fram fløyten sin og lurer rottene ned i elven Weser med fløytespillingen sin. Rottene drukner, men han får ikke betalt og forlater byen i sinne. Flere dager senere, den 26. juni, vender han tilbake. Mens folket er i kirken spiller han igjen på fløyten sin og lurer med seg byens barn inn i en grotte utenfor byen, der de forsvinner.
I brødrene Grimms versjon etterlates to barn – det ene blindt, det andre lamt – som kan rapportere hva som har skjedd.
Historien
[rediger | rediger kilde]Den tidligste skriftlige kilden er fra ca 1430–1450 og forteller om en ung mann i pene klær som ankom Hameln i 1284. Mannen gikk rundt i byen og spilte på en fløyte av sølv. 130 barn ble med ham videre og forsvant sporløst. Denne utgaven nevner ikke rotter og sier ingenting om mannens hensikt. Den tidligste kilden hvor mannen er en hevngjerrig rottefanger, er fra 1565.[1]
Det er ikke kjent hva som kan ha gitt opphav til sagnet, men det finnes flere teorier. Barna kan ha kommet ut for en ulykke, kanskje druknet i Weser eller blitt begravet i et jordskred. De kan også ha blitt rammet av en epidemisk sykdom og forvist fra byen i et forsøk på å stoppe smitten; det kan dreie seg om pest (en tidlig variant av svartedauden) eller chorea. I så fall ville rottefangeren stå som et symbol for Mannen med ljåen.
Det finnes også teorier[trenger referanse] om at barna har gjort en pilegrimsferd eller reist østover i barnekorstog tidlig på 1200-tallet for å kolonisere. I disse tilfellene ville rottefangeren vært en voksen leder, kanskje en geistlig som tok barna med seg. Koloniseringsteorien holdes i dag som den mest sannsynlige[av hvem?], fordi det gikk barnekorstog fra Sentral-Europa mot Palestina i året 1212, som antakelig endte i dyp tragedie ved at barna omkom under kryssingen av Balkan og Anatolia til lands. Ingen av barna kom noen gang frem til Jerusalem men ble tatt til fange i Anatolia og solgt som slaver, bl.a. til Sultanen av Egypt.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Magiske Maurits og hans gløgge gnagere, barnebok fra 2001 med en vri på eventyret
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Medievalists.net (3. juli 2026). «The Medieval Mystery Behind the Pied Piper». Medievalists.net (på engelsk). Besøkt 15. juli 2026.