Hopp til innhold

Rolf Erling Knutsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rolf Erling Knutsen
Født10. okt. 1912[1]Rediger på Wikidata
Død24. des. 1976[1]Rediger på Wikidata (64 år)
NasjonalitetNorge

Rolf Erling Knutsen (født 10. oktober 1912 i Skien, død 24. desember 1976 i Tjølling), bedre kjent som «Rottenikken», var en kriminell skoggangsmann som begikk en serie hytteinnbrudd, tjuvslakt, kidnapping og knivstikking under andre verdenskrig og skapte frykt i mange bygder etter store avisoppslag høsten 1944.

Forbrytelser, politijakt og fengsling

[rediger | rediger kilde]

Knutsen var oppvokst i Skien. Hans kriminelle virksomhet forgikk i Vestfold-bygder som Lardal, og han ble landskjent for sin aktivitet i Sandsvær under krigen. Da han herjet som verst, drev han med både tjuvslakting, kidnapping og våpenlek og ga ordre til «sine femti menn i skogkanten». Han opptrådte gjerne som motstandsmann eller agent for Secret Service.[2]

I oktober 1943 ble han arrestert i Ramnes i Vestfold siktet for tjuvslakting. Han hadde da ti fengselsopphold bak seg i løpet av de siste tolv årene. Han rømte fra Opstad leir i mai 1944, og fortsatte snart sine lysskye aktiviteter. En bonde fra Sem i Vestfold som han brakte med seg som gissel, døde av et knivstikk 30. august 1944. Rottenikken kom seg sammen med en kvinne helt over til de indre Vestlandsbygdene og besøkte også blant annet Rollag.

I 1944 ble han arrestert, men rømte igjen, og det forårsaket en storstilt jakt over hele østlandsområdet, hvor såvel såkalte «gode nordmenn» i Milorg[2], som NS-myndighetene samarbeidet om å fakke ham. Han ble igjen arrestert i Hedalen i november 1944, og da ville tyskerne gjøre kort prosess: stille Rottenikken for krigsrett og få ham dømt og avrettet. Statspolitisjef Jonas Lie og justisminister Sverre Riisnæs ventet bare på formaliteter, men saken ble forpurret og utsatt av fengselslegene, Kristensen og Jon Leikvam, med den følge at Rottenikken overlevde krigen.

I 1946 ble han dømt til 18 års fengsel og åtte års sikring for drap på en bonde fra Telemark. I mai 1954[3] rømte han fra Reitgjerdet sykehus i Trondheim og var igjen på flukt i Sør-Trøndelag og Gauldalen til han ble tatt ved Aursunden. I 1955 ble saken gjenopptatt. Da det ble konkludert med at bonden hadde begått selvmord, ble Knutsen frikjent, og avisene mistet interesse for saken.

De siste tyve år av sitt liv levde han et vagabond-liv på farten. Rolf Erling Knutsen døde julaften 1976, og han er gravlagt på Undersbo kirkegård i Larvik. Saken om Rottenikken fikk stor oppmerksomhet i avisene høsten 1944, og skikkelsen ble av mange tillagt de verste forbrytelser. Flere, særlig barn og folk i de berørte bygdene, var derfor redde for ham.

Kallenavnet skal for ha oppstått når det var storflom i Skienselva og kloakkledningene gikk fulle av vann. Han satt da ved et kumlokk med en pinne som han hadde åte på og «nikket» rottene opp.[4] Historien om Rottenikken er ellers særlig knyttet til Vestfold og Tønsberg der rettssaken mot ham ble ført.

Populærkultur

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]