Robert Havemann
| Robert Havemann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mars 1910[1][2][3][4] München[5] | ||
| Død | 9. apr. 1982[1][2][3][4] (72 år) Grünheide (Mark) | ||
| Beskjeftigelse | 7 oppføringer
|
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München |
||
| Ektefelle | Katja Havemann |
||
| Far | Hans Havemann |
||
| Barn | Florian Havemann, Sibylle Havemann |
||
| Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, Kommunistische Partei Deutschlands |
||
| Nasjonalitet | Øst-Tyskland |
||
| Gravlagt | Brandenburg |
||
| Medlem av | Akademie der Wissenschaften der DDR, Europäische Union |
||
| Utmerkelser | DDRs nasjonalpris, Fedrelandets fortjenstorden i sølv, Rettskaffen blant nasjonene (2005)[2] |
||
Robert Havemann (født 11. mars 1910 i München, død 9. april 1982 i Grünheide øst for Berlin) var en tysk kjemiker og en østtysk dissident.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Robert Havemann studerte kjemi i Berlin og München i perioden 1929-1933, og fikk senere doktorgrad i fysikalsk kjemi fra Kaiser Wilhelm-instituttet.
Nasjonalsosialismens tid[rediger | rediger kilde]
Havemann sluttet seg til Tysklands kommunistiske parti (KPD) i 1932 og arbeidet for motstandsbevegelsen før han ble arrestert av Gestapo i 1943. Han fikk en dødsdom, men på grunn av sitt høye kunnskapsnivå ble han i stedet tvunget til å gjøre forskning mens han var i fengsel.
Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Etter krigen ble han leder for administrasjonen ved Kaiser Wilhelm-instituttet for fysikalsk kjemi og elektrokjemi i Berlin, men i 1948 ble han avskjediget fra stillingen på grunn av politisk press fra amerikanske myndigheter i Vest-Berlin. Han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid på instituttet til han ble utestengt fra sitt laboratorium i januar 1950.
Han ble så professor i fysikalsk kjemi ved Humboldt-universitetet i Øst-Berlin. Han ble medlem av Volkskammer i 1950 og vant en av DDRs nasjonale priser i 1959.
I 1963 holdt han forelesninger om «vitenskapelige aspekter ved filosofiske problemer» (publisert som «Dialektikk uten dogmatisme – naturvitenskap mot kommunistisk ideologi») og ble utvist fra det regjerende sosialistpartiet og avskjediget fra universitetet – offisielt på grunn av at han ga et intervju til en avis fra Vest-Tyskland.
Hans sønn Florian Havemann (født 12. januar 1952 i Øst-Berlin) flyktet til Vest-Tyskland i 1971.
Han fortsatte sitt arbeid som en sosialistisk kritiker og ble satt i husarrest i 1976 i sitt hjem i landsbyen Grünheide. Dette fortsatte inntil hans død i 1982. Da hadde han lidd av lungesykdom lenge.
28. november 1989 ble han posthumt politisk rehabilitert av den sentrale partikontrollkommisjonen i SED. I år 2000 ble to tidligere DDR-statsadvokater dømt til fengselsstraffer på grunn av Havemanns husarrest.[7]
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003283, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032258[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0021053, besøkt 15. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haftstrafen für Ex-DDR-Staatsanwälte, dpa / Rheinische Post, 15. August 2000
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Robert Havemann - Yad Vashem (en)