Robby Krieger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robby Krieger
Robby III.jpg
Født8. jan. 1946[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Los AngelesRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Gitarist, komponist, låtskriver, sanger-låtskriverRediger på Wikidata
Utdannet ved University High School, University of California, Santa Barbara, Menlo SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av The Addams Family, Manzarek–Krieger, The DoorsRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerBluesrock, psykedelisk rock, rhythm and blues, blues
InstrumentGitar, munnspill, tangentinstrument, bassgitar
Aktive år1965
PlateselskapElektra Records
Nettstedhttp://www.robbykrieger.com
IMDbIMDb

Robert Alan «Robby» Krieger (født 8. januar 1946 i Los Angeles, Kalifornia) er en amerikansk gitarist og låtskriver.

Han var gitarist i den amerikanske rockegruppen The Doors fra gruppens dannelse i 1965 til oppløsningen i 1973, to år etter gruppens vokalist Jim Morrisons død. Krieger skrev noen av gruppens største hits, deriblant «Light My Fire», «Love Me Two Times», «Touch Me» og «Love Her Madly». Etter at The Doors ble oppløst på grunn av den tragiske og mystiske død av frontmannen og sangeren Jim Morrison, fortsatte Krieger å opptre og spille inn musikk med andre musikere, inkludert tidligere bandmedlemmer i The Doors, John Densmore og Ray Manzarek.

Krieger har deltatt på fire spor på albumet Panic Station («Shadow Street», «Solid Sound», «Armies of the Sun» og «She's a Lost Soul») av Los Angeles-bandet The Acid Casualties. I 1990 dannet Krieger en trio kalt "Robby Krieger Organization", sammen med Skip Van Winkle (tangentinstrumenter) o Dale Alexander (trommer og bakgrunnssang). I 1991 startet Krieger et nytt band, kjemt som "Robby Krieger Band", med medlemmene sønnen Waylon Krieger (gitar), Berry Oakley Jr. (bassgitar, bakgrunnssang), Dale Alexander (keyboard) og Ray Mehlbaum (trommer). Bande spilte i Nord-Amerika og Europa mfra 1991 til 1998. I år 2000, ga Krieger ut albumet Cinematix, et instrumentalt album, med gjesteopptreden av Billy Cobham og Edgar Winter.

I 2002 startet Krieger og Manzarek The Doors igjen, som "Doors of the 21st Century" med vokalisten Ian Astbury fra The Cult. (Ian Astbury framførte også «Touch Me» og en cover av «Wild Child» sammen med The Cult på hyllningsalbumet Stoned Immaculate: The Music of The Doors). Etter en diskusjon med Densmore om Doors-navnet, ble bandet kjent som "Riders on the Storm", "Ray Manzarek and Robby Krieger of the Doors" til slutt, "Manzarek–Krieger". En kort periode, inkluderte det nydannede bandet også Stewart Copeland, tommeslager i The Police fra 1977 til 1986.

Han er oppført som nummer 91 på magasinet Rolling Stones' liste over verdens 100 største gitarister gjennom tidene.

Krieger har turnert med gruppen Riders on the Storm sammen med The Doors-kollega Ray Manzarek og The Cult-vokalist Ian Astbury. Gruppen spilte på Rockefeller i Oslo 7. januar 2007.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

For album med The Doors, se The Doors' diskografi

Med Butts Band

Med Red Shift

  • Red Shift (1979)
  • Shifting On Strong (1980)

Soloalbum

  • Robbie Krieger & Friends (1977)
  • Versions (1982)
  • Robby Krieger (1985)
  • No Habla (1989)
  • RKO Live (1995)
  • The Buttband – The Complete Recordings (1996)
  • Cinematix (2000)
  • Singularity (2010)
  • The Ritual Begins At Sundown (2020)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm0471211, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]