L.A. Woman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
L.A. Woman
Studioalbum med The Doors
Artist, bandThe Doors
Utgittapril 1971
Innspiltdesember 1970
januar 1971
Sjangerrock, bluesrock
Lengde48.28
PlateselskapElektra
Produsent(er)The Doors, Bruce Botnick
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Absolutely Live
(1970)
L.A. Woman
Other Voices
(1971)

L.A. Woman er det sjette studioalbumet av det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i april 1971. Albumet inneholder vokalist Jim Morrisons siste innspillinger med bandet før han døde i Paris i Frankrike i juli 1971. L.A. Woman er det The Doors-albumet som er mest bluesrock-preget. Albumet ble hovedsakelig innspilt «live» i studio, og kun enkelte keyboardpartier av Ray Manzarek samt studiomusikerene Marc Benno og Jerry Scheffs bidrag på henholdsvis gitar og bassgitar ble overdubbet.

I november 1970 fikk produsenten Paul A. Rothchild høre bandets nye låter, og nektet å produsere det han kalte for «cocktail-musikk». Lydteknikeren Bruce Botnick tok over produksjonsansvaret sammen med bandet.

Albumet kom på 9.-plass på Billboard 200 i USA, og ble i 2003 plassert som nummer 362 på musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».[1]

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Alle sangene er skrevet av Jim Morrison, Robby Krieger, Ray Manzarek og John Densmore unntatt hvor annet er notert.

   Side en
  1. «The Changeling» – 4:21
  2. «Love Her Madly» (Robby Krieger, The Doors) – 3:20
  3. «Been Down So Long» – 4:41
  4. «Cars Hiss by My Window» – 4:12
  5. «L.A. Woman» – 7:49
    Side to
  6. «L'America» – 4:37
  7. «Hyacinth House» (John Densmore, Robby Krieger, Ray Manzarek) – 3:11
  8. «Crawling King Snake» (Tony Hollins, Bernard Besman, John Lee Hooker) – 5:00
  9. «The WASP (Texas Radio and the Big Beat)» – 4:16
  10. «Riders on the Storm» – 7:09
    Bonusspor på 40-årsjubileumsutgivelse
  11. «Orange County Suite» – 5:45
  12. «(You Need Meat) Don't Go No Further» (Willie Dixon) – 3:41

Personell[rediger | rediger kilde]

Øvrige medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Marc Benno – gitar på spor 3, 4, 5 og 8
  • Jerry Scheff – bassgitar

Referanser[rediger | rediger kilde]