Ringart

Gråmåke (Larus argentatus) (foran) og sildemåke (Larus fuscus) (bak). I Norge utgjør dette to distinkte arter, men glir over i hverandre rundt Nordpolen

Ringart er en artsgruppe hvis populasjoner danner en ring. Mellom nabopopulasjonene skjer det genflyt, men ringen er avbrutt ett sted, dvs. ringens sluttpopulasjoner er ufruktbare med hverandre.

Definisjon

En slik ringart ser ved første øyekast ut til å stride mot sunn fornuft: I matematikken og logikken gjelder «hvis A = B og B = C, så A = C» (transitivitet). Derfor forventer man, hvis det fins genflyt mellom populasjon A og B på den ene siden og mellom B og C på den andre siden, at det også fins genflyt mellom populasjon A og C. Hvis disse er ringartens sluttpopulasjoner, er imidlertid dette ikke tilfellet (i hvert fall ikke direkte fra A til C). «Løsningen» ligger i at genflyt ikke betyr lik («=»), men lik nok («≈»). Derfor er det godt mulig at hver populasjon ligner på nabopopulasjonen, men at de respektive sluttleddene ikke ligner mye (eller nok) på hverandre.

Hvorvidt populasjoner i en ringart faktisk får forplantningsdyktig avkom er ofte ikke kjent. For å være en ringart, er det tilstrekkelig at populasjonene fremdeles er forplantningsdyktige med hverandre, ikke at de faktisk forplanter seg med hverande. Nyere forskning har for eksempel satt spørsmålstegn ved at det faktisk skjer genflyt mellom alle populasjonene i graåmåse-komplekset.

Ringarter som midlertidig fenomen

Ringarter vil vanligvis ikke vare lenge i en geologisk eller evolusjonær målestokk. De er resultater av en pågående artsdannelse, et ledd på veien fra en vidt utbredt art til flere nye arter. Det forventes at ringarter vanligvis raskt vil bli delt opp i to eller flere arter i løpet av noen hundre eller tusen generasjoner, men ikke alltid.

Slike ringarter er eksempler på et artskompleks med uklare artsgrenser. I noen tilfeller vil enkelte av ringartens populasjoner være beskrevet som egne arter. Hvorvidt det er snakk om virkelige arter avhenger blant annet av artsbegrepet som brukes. Forskjellige forskere bruker gjerne litt forskjellige artsbegreper, og slike beskrivelser vil derfor kunne være gjenstand for diskusjon, og ikke alle forskere vil godkjenne slike arter.

Eksempler

Pattedyr

• Nordamerikansk hjortemus har en rekke underarter som til sammen danner en ringart der ringen er brutt i Glacier nasjonalpark.
• Husmus er utbredt over hele verden, og noen av bestandene ser ikke ut til å kunne parre seg med alle andre lenger og utgjør derved en ringart, selv om resultatene er omstridte.
• Perognathus longimembris og Perognathus amplus et to springmus som utgjør muligens en ringart i Sonoraørkenen.

Fugler

• Gråmåse-sildemåse-komplekset er et ofte brukt og godt undersøkt eksempel. Det er spesielt spektakulært fordi arten er sirkumpolar og «ringen» omslutter hele Nordishavet. Mens gråmåser og sildemåser vanligvis ikke får fruktbart avkom i Norge, skjer det likevel genflyt mellom de to «artene» (eller underartene). Men denne genflyten er ytterst indirekte, i at den skjer via et dusin populasjoner gjennom Asia, via Beringstredet og gjennom Nord-Amerika og Grønland.
• Østsanger danner en ringart rundt det værharde Tibetplatået. Bruddet i ringen ligger nord i Mongolia og det sørlige Sibir, der poppulasjonene fra Kina overlapper med populasjonen fra Kasakhstan, uten av de to blander seg med hverandre.
• Sangspurv har en rekke underarter, hvorav noen danner en ringart rundt Sierra Nevada-platået og Mojaveørkenen, med bruddet i ringen i sør-enden.

Amfibier

To underarter av Ensatina eschscholtzii som ikke hybridiserer med hverandre

• Ensatina eschscholtzii er et artskompleks av lungeløse salamandere som er utbredt i fuktige barskogs- og fjellområder i USA. I California finnes de i fjellområdene som omkranser den tørre Central Valley. Nitten populasjoner av salamandere ligger i en hesteskoform rundt fjellene og kan formere seg med hverandre. Salamanderene fra bestandene fra øst- og vestenden av hesteskoen får imidlertid avkom med nedsatt overlevelse og vansker med å skaffe seg partnere i sørenden av utbredelseområdet, slik at arten danner en ringart rundt dalføret. Denne ringarten en av de best undersøkte, og er av gammel dato. Arten er anslått til å være over 20 millioner år gammel.

Leddyr

• Junonia lavinia, en sommerfugl som finnes utbredt både i Nord- og Sør-Amerika. På Kuba finnes imidlertid to bestander som har kolonisert øya fra hver sin side av øya, men som ikke hybridiserer.
• Rhymogona montivaga er et tusenbein med seks underarter utbredt i Sentral-Europa, hvorav ikke alle kan parre seg med hverandre, slik at den utgjør en ringart.

Planter

• Accacia Karroo, en art i akasieslekten som varierer fra busk- til trestørrelse, og er utbredt i Sørlige Afrika. Rundt Zululand er variasjonen stor, og ikke alle bestandene kan pollinere hverandre.