Rigas turistattraksjoner

De viktigste severdighetene i Latvias hovedstad Riga dreier seg rundt byens historie, og spesielt gamlebyen. Byens opprinnelse fra middelalderen kan fremdeles sees i arkitekturen, sammen med spor av gotisk arkitektur, barokk arkitektur og art nouveau. Senteret av byen regnes som den beste samlingen av art nouveau-bygninger i Europa og står på UNESCOs liste over verdensarven.

Byen har også gamle luftskiphangarer hvor Europas nest største utendørsmarket holder til.

Gamlebyen[rediger | rediger kilde]

Svarthodenes hus i sin gjenoppbygde prakt

Gamlebyen var opprinnelig omgitt av en bymur, men bare noen rester er igjen nå. En av portene, kalt «Svenskeporten», står fremdeles og kan beskues.

Av middelalderarkitektur står det blant annet 24 lagerbygninger fra perioden i gamlebyen fremdeles, men det mest kjente eksemplet på middelalderarkitektur er tre bygninger side som side som uoffisielt kalles «Tre brødre». Den eldste av de tre er fra 1400-tallet, den i midten er fra 1646 og den yngste er en rekonstruksjon fra midten av 1700-tallet. Det latviske arkitekturmuseet holder til i en av bygningene.

Byen var med i Hansaen fra 1289, og denne arven kan sees i gildehallene i gamlebyen, samt det gjenoppbygde «Svarthodenes hus». Denne siste bygningen er først nevnt i kilder fra 1334, og var senere eid av Det store gildet. Gildet besto av rike handelsmenn og godseiere i Baltikum. På 1400-tallet ble huset leid ut til Svarthodenes gilde, en organisasjon av ugifte utenlandske handelsmenn som bodde i baltiske byer uten egne familier. Gildet fungerte som en sosial forening. Bygningen var gotisk med en fasade i nederlands renessansestil, men ble ødelagt under andre verdenskrig. I 2001 ble en rekonstruksjon åpnet i forbindelse med byens 800-årsjubileum.

Kirker[rediger | rediger kilde]

Sentralt i gamlebyen står Dome-katedralen, påbegynt i 1211. Gjennom århundrene har katedralen blitt bygget på, og fremstår i dag som en blanding av romansk, renessanse, barokk og klassisk arkitektur. Katedralens orgel med nesten 7000 piper er en av verdens største, og fremdeles i jevnlig bruk.

Den mest kjente av de andre kirkene er St. Peter, som med sitt 137 meter høye spir rager over byen. Bygningen nevnes først i skrevne kilder i 1209. Kirken har brent og blitt rekonstruert flere ganger. Den siste brannen var i 1941, ironisk nok på St. Peters dag. En heis går opp i tårnet, med en utkikksplattform øverst. Dette er et populært turistmål, da man på grunn av byens flate geografi ser svært langt.

Den mest fremtredende russisk-ortodoks kirken blir kalt «planetariet» på folkemunne, ettersom sovjetmyndighetene brukte bygningen til dette formålet under okkupasjonen.

Museer[rediger | rediger kilde]

Riga har om lag 50 større og mindre museer. Noen av dem er lokale og spesielle, mens andre er nasjonale museer for Latvia.

Latvia nasjonale historiske museum ligger i Riga festning (Riga pils) og viser i sine utstillinger Latvias historie fra istiden til i dag. Riga festning rommer også Latvias museum for utenlandsk kunst, samt presidentens bolig og kontor. (Det historiske museet gjemmer seg bort i øverste etasje).

Riga by- og sjøfartsmuseum holder til i de profane bygninger tilknyttet domkirken. Riga var en viktig sjøfartsby. Dette museet fører sine røtter helt tilbake til år 1773.

Større museer inkluderer okkupasjonsmuseet like utenfor gamlebyen, som også er et eksempel på sovjetisk arkitektur. Det knytter seg en viss kontrovers til om bygningen bør bli stående slik den er, som et minne om okkupasjonstiden, eller om den bør rives og erstattes av en bygning som passer mer til de historiske omgivelsene. To store kunstmuseer er i byen, samt motormuseet utenfor sentrum, med blant annet Stalins og Leonid Bresjnevs biler.

Krigsmuseet ligger i Kruttårnet (Pulvertornis) nær den gamle bymuren. Bygningen var opprinnelig en del av bymuren fra 1300-tallet, men ble senere brukt som kruttlager, derav navnet. Krigsmuseet tar for seg latvisk krigshistorie fram til i dag. Museet ble stengt av sovjetiske myndigheter i 1940, men åpnet igjen i 1990.

Utenfor byen ligger Latvias folkemuseum, et stort friluftsmuseum (Brivdibas musejs), bygget etter forbilder i Norden. Der er det gårder og landsens bygninger som ble bragt til museet i begynnelsen av 1900-tallet. Det er spesielt stor aktivitet på sommeren, med håndverkere som demonstrerer sine fag.

Rigas parker[rediger | rediger kilde]

19% av byens flate er dekket av parker, noe som blir over 54 km².

Monumenter[rediger | rediger kilde]

Blant få gjenværende minner fra sovjettiden kan man se minnesmerket over latviske geværmenn (strelnieki) utenfor okkupasjonsmuseet og en mye større skulptur som hedrer de falne fra 1. verdenskrig på vestsiden av elva.

Det mest kjente monumentet er Frihetsmonumentet, reist som et symbol for latvisk frihet og uavhengighet i 1935. Det er en søyle med en kvinneskikkelse som holder tre stjerner, symboler på de tre opprinnelige landskapene i Latvia. På forsiden er en inskripsjon, «Tēvzemei un Brīvībai», oversatt «for fedreland og frihet». Monumentet ble ikke revet i sovjettiden, men sovjetiske myndigheter oversatte betydningen til at kvinneskikkelsen var moder Russland og de tre stjernene var de baltiske republikkene.

Fem kilometer nordøst for Riga sentrum ligger Brødrekirkegården. Det er en militær kirkegård og et nasjonalt monument. Kirkegårdens hovedport er 10 meter høy og 32 meter bred. Kirkegården er et minnesmerke og en begravelsesplass for tusen av latviske soldater som ble drept under første verdenskrig og i den latviske uavhengighetskrigen.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Hvert femte år arrangeres den latviske sangfestivalen, med titusener av korsangere. Sang har en svært sentral plass i latvisk kultur, og byen preges i stor grad av festivalen så lenge den pågår.

Riga har et operahus som huser den latviske nasjonaloperaen. Siden 1998 har de arrangert en årlig operafestival.

I august 2014 åpnet Latvias nye nasjonalbiblioteksbygning Gaismas pils tett på Daugava.

Se også[rediger | rediger kilde]

Rigas historie

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]