Rick Astley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rick Astley
Rick Astley - Pepsifest 2009.jpg
Født6. februar 1966[1] (53 år)
Newton-le-Willows[2]
Ektefelle Lene Bausager (2003–)
Beskjeftigelse Sanger-låtskriver, radioprogramleder, musiker, sanger
Nasjonalitet Storbritannia
Musikalsk karriere
Sjangerblue-eyed soul, dansemusikk
Instrumentgitar, vokal
Stemmetypebassbaryton
Aktive år1985
PlateselskapSony Music
Nettstedhttp://www.rickastley.co.uk/
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Rick Astley i 2008

Richard Paul «Rick» Astley (født 6. februar 1966 i Newton-le-Willows i Lancashire) er en britisk sanger, låtskriver, musiker og radioperson. Han er kjent for sin hit fra 1987 «Never Gonna Give You Up», som toppet hitlistene i 25 land.[3] Astley har rekorden for å være den eneste mannlige soloartist som har fått sine første åtte singler på Top 10 Storbritannia.[4] og innen sin pensjonering i 1993, hadde han solgt om lag 40 millioner plater globalt.[5][6][7]

Etter at han trakk seg tilbake fra musikkbransjen i 1993 gjorde Astley et comeback i 2007. Han ble et internettfenomen da videoen til «Never Gonna Give You Up» ble en populær del av internettmemet «Rickrolling».[8] Astley ble kåret til «Best Act Ever» av Internett-brukere under MTV Europe Music Awards 2008.[9]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Richard Paul Astley ble født 6. februar 1966 i Newton-le-Willows, Lancashire, England, som det fjerde barnet i sin familie. Foreldrene hans skilte seg da han var fem, og Astley ble oppfostret av sin far.[10] Astleys musikerkarriere startet da han var 10år i et lokalt kor.[11] Mens han gikk på skole spilte han trommer i flere band.[4] Etter å ha sluttet skole på en alder av 16, fant Astley seg en jobb om dagen som sjåfør i faren sitt gartneri, og spilte i klubber om kvelden i band som ‘Give Way’ - spesielt spilte de coverlåter av Beatles- og Shadows-sanger - og ‘FBI’, som vant flere lokale talentkonkurranser.[11]

I 1985 hadde Astley opptreden som trommeslager med et soul band kalt FBI. De var et velkjent lokalt band som skrev og spilte sine egne låter, i klubber og puber. Da FBIs vokalist forlot bandet, ble Astley spurt om å være vokalist. Dette var da han ble oppdaget av plateprodusenten Pete Waterman, som overtalte han til å komme til London for å jobbe i PWL platestudio,[4] med RCA Records som ga ut platene hans. Under oppsyn av Mike Stock, Matt Aitken og Pete Waterman, kjent som Stock Aitken Waterman.

Fenomenet rickrolling[rediger | rediger kilde]

I 2007 ble Astleys "Never gonna give you up" til fenomenet "Rickroll", en videreutvikling av "Duckroll". Formålet med denne internett memen er å få personer til å følge en link til interessant eller annet materiale for så å finne videoen av «Never gonna give you up».

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 1987: Whenever You Need Somebody
  • 1989: Hold Me In Your Arms
  • 1991: Free
  • 1993: Body And Soul
  • 2000: Together Forever – Greatest Hits & More...
  • 2001: Keep It Turned On
  • 2002: Greatest Hits
  • 2004: The Best Of
  • 2004: Love Songs
  • 2005: Portrait

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Rick Astley, w6p27pxr
  2. ^ http://www.wa-wd.com/n/astleyri.htm
  3. ^ Mike Stock Music - Biography Arkivert 3. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ a b c Rickastley.com - Biography Arkivert 13. april 2010 hos Wayback Machine.. Retrieved 28 April 2010.
  5. ^ MySpace.com - Rick Astley
  6. ^ Shropshire Star.com - 7th June 2008. Retrieved 28 January 2010.
  7. ^ Liverpool Echo - 12th November 2007. Retrieved 28 January 2010.
  8. ^ Rick Biografia. VH1 Spañol (udatert). Hentet 27. desember 2006.
  9. ^ «Astley shortlisted for MTV award». BBC News. 2. oktober 2008. Besøkt 22. november 2008. 
  10. ^ «Rick Astley: The pop idol returns». London: The Independent. 13. oktober 2005. Besøkt 16. mai 2010. 
  11. ^ a b «Rick Astley - About». lookstudio.com. Arkivert fra originalen 5. februar 2002. Besøkt 16. mai 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]