Reveskabb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sarcoptes scabei

Reveskabb forårsakes av en 0,3 mm stor midd (Sarcoptes scabiei), som borer seg inn i revens (også andre dyr kan smittes) hud og legger egg. Eggene klekker etter 3–10 døgn og blir til små larver som kryper rundt på hudoverflaten der de gradvis utvikles til voksen midd, etter først å ha gjennomgått et slags nymfestadium. Derfra gjentar syklusen seg. Slik midd kan leve opp mot 3–4 uker, men er bare smittsom i omkring 36 timer.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Spredning skjer helst ved fysisk kontakt. Sikker diagnostisering er gjerne vanskelig. Symptomer er intens kløe. Etter hvert mister reven pels på visse steder og huden blir skorpeaktig og betent, først på bakparten og halen, senere på hode og framparten. En såkalt skabbet rev skal lukte søtlig. Den blir lett stresset og får ofte en sterkt redusert helsetilstand, og snart problemer med å skaffe seg den maten den trenger. Etter 3–4 måneder dør den gjerne av en kombinasjon av utmagring, infeksjon og uttørring.

Annet[rediger | rediger kilde]

Reveskabb ble første gang påvist i Norge (Lierne i Nord-Trøndelag) i 1976. Dit kom den fra Sverige der det første tilfellet ble påvist i 1972. Svensk rev ble smittet av rev som innvandret fra Finland, der skabb ble påvist alt på 1960-tallet. Finsk rev fikk trolig smitten via Russland.

Det er grunn til å anta at rev utvikler resistens mot denne midden med tiden, slik den har gjort lenger sør i Europa. Alt 10 år etter det første utbruddet i Sverige var det tegn på at svensk rev begynte å bli resistente. Reveskabb smitter imidlertid også til andre dyr, som f.eks. andre hundedyr og kattedyr. Kjæledyr som smittes bør behandles av veterinær. Midden kan også forårsake intens kløe hos mennesker, men er ikke farlig. Den forsvinner av seg selv etter en tid, fordi den ikke kan reprodusere seg med menneske som vert.