Reveskabb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sarcoptes scabei

Reveskabb forårsakes av en 0,3 mm stor midd (Sarcoptes scabiei), som borer seg inn i revens (også andre dyr kan smittes) hud og legger egg. Eggene klekker etter 3–10 døgn og blir til små larver som kryper rundt på hudoverflaten der de gradvis utvikles til voksen midd, etter først å ha gjennomgått et slags nymfestadium. Derfra gjentar syklusen seg. Slik midd kan leve opp mot 3–4 uker, men er bare smittsom i omkring 36 timer.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Spredning skjer helst ved fysisk kontakt. Sikker diagnostisering er gjerne vanskelig. Symptomer er intens kløe. Etter hvert mister reven pels på visse steder og huden blir skorpeaktig og betent, først på bakparten og halen, senere på hode og framparten. En såkalt skabbet rev skal lukte søtlig. Den blir lett stresset og får ofte en sterkt redusert helsetilstand, og snart problemer med å skaffe seg den maten den trenger. Etter 3–4 måneder dør den gjerne av en kombinasjon av utmagring, infeksjon og uttørring.

Annet[rediger | rediger kilde]

Reveskabb ble første gang påvist i Norge (Lierne i Nord-Trøndelag) i 1976. Dit kom den fra Sverige der det første tilfellet ble påvist i 1972. Svensk rev ble smittet av rev som innvandret fra Finland, der skabb ble påvist alt på 1960-tallet. Finsk rev fikk trolig smitten via Russland.

Det er grunn til å anta at rev utvikler resistens mot denne midden med tiden, slik den har gjort lenger sør i Europa. Ti år etter det første utbruddet i Sverige var det tegn på at svensk rev begynte å bli resistente.

Rever som er hardt rammen av reveskabb blir vanligvis felt av viltnemda eller tilsvarende forvaltningsorganer for å unngå at de skal lide en langsom død.[1]

Reveskabb smitter imidlertid også til andre dyr, som andre hunde- og kattedyr. Både ville dyr som gaupe og ulv kan smittes, men også kjæledyr.[2] Det har vært eksempler hvor reveskabb har smittet mårdyr som grevling og mår[2].

Kjæledyr som smittes behandles ordinært av veterinær, og det anbefales å behandle alle kjæledyrene i husstanden samtidig for å unngå kryssmitte.[3]. Behandlingen er effektiv og lite plagsom for dyrene[3] Midden kan også forårsake intens kløe hos mennesker, men er ikke farlig. Den forsvinner av seg selv etter en tid, fordi den ikke kan reprodusere med menneske som vert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haga, Karl Andreas Kjelstrup
    Kristin Tufte (22. mars 2017). «Pass på hunden! Her lusker en syk rev». Nordre Aker Budstikke (norsk). Besøkt 30. januar 2022.
     
  2. ^ a b «To raudrev avliva i Alta hadde skabb». www.vetinst.no (true). Besøkt 30. januar 2022. 
  3. ^ a b Nicklas (27. januar 2022). «Om reveskabb hos katt». Dyreliv.no. Besøkt 30. januar 2022.