Rettskrivningen av 1907

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rettskrivningen av 1907 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet riksmål. I samsvar med Knud Knudsens tanker ble språket normert etter den «dannede dagligtale», og skriftspråket gikk fra å ha en hovedsakelig dansk karakter til en hovedsakelig norsk.

Endringer[rediger | rediger kilde]

De viktigste endringene var at de «harde» konsonantene p, t og k ble innført til erstatning for de «bløte» b, d og g i en rekke ord. «Løb ud paa gaden efter en kage» ble dermed til «løp ut paa gaten efter en kake». Det ble også innført dobbelkonsonanter i flere ord og gjennomført endringer i grammatikken. Hest i flertall ble til hester istedenfor heste og hus til hus istedenfor huse. Preteritumsformen -et ble også innført istedenfor -ede, slik at kastede dermed ble til kastet. Andre eksempler er dræbe som ble dræp, aaben som ble aapen (men fortsatt aabenbar), graade som ble graate (men fortsatt begrædelig) og sag som ble sak (men fortsatt saglig).

Da Aftenposten tok i bruk rettskrivningen av 1907 i 1923, markerte det slutten for (rent) dansk skriftspråk i Norge.

Se også[rediger | rediger kilde]