Rettskrivinga av 2012

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rettskrivinga av 2012 er den nye rettskrivinga for nynorsk. Kulturdepartementet har godkjent framlegget fra Språkrådet og rettskrivinga blei gjeldende fra 1. august 2012. Hovedmålet var «å laga ei tydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan sideformer». Språkrådet har gått inn for å oppheve skillet mellom hoved- og sideformer, men gikk derimot seinere bort fra de andre delene av hovedmålet. Dette viser seg i sakspapirene til styremøtet i Språkrådet 20. mai 2011 og i grunngivelsen for «tilrådd norm». Der heter det blant annet at «[n]ynorskrettskrivinga blir verande vid» og at «[s]om skriftspråk er ikkje nynorsk tent med så vilkårleg utføring. Det vil ikkje vere heldig at det veks fram ein stor underskog av husnormer som ikkje er synlege eller tilgjengelege for omverda.»[1] Tallet på valgfrie former går noe ned i den nye rettskrivinga, men den nye rettskrivinga innebærer først og fremst at ord og former som sjelden er i bruk blir tatt bort. Tallet på valgfrie former av hyppig brukte ord vil derimot øke sterkt.[2]

Gang[rediger | rediger kilde]

De siste åra har Språkrådet og Kulturdepartementet planlagt ei ny rettskriving for nynorsk etter at bokmål fikk ny rettskriving i 2005, men planene har blitt lagt på is flere ganger. I 2009 gav departementet klarsignal og bad om at Språkrådet skulle sette i gang arbeidet med ny rettskriving. Planlegginga begynte i november 2009[3] og gjennom en åpen prosess skulle ei ny rettskriving uten sideformer være ferdig 15. mai 2011. Deretter skulle dette framlegget gjelde fra 1. august 2012.[4]

Arbeidet med rettskrivinga har vært åpent og det har vært mulig for hvem som helst å komme med innspill gjennom nettstedet nynorsk2011.org. Nettsida er nå stengt for nye innlegg, men ordskiftet ligger ennå ute. Rettskrivingsnemnda kom først med et rettskrivingsframlegg 1. februar 2011, deretter med et revidert framlegg 1. april. Styret i Språkrådet gav støtte til framlegget 20. mai og Kulturdepartementet godtok det 22. september. Dermed blir framlegget fra 1. april gjeldende fra 1. august 2012.

Framlegg[rediger | rediger kilde]

Det siste framlegget fra rettskrivingsnemnda kom 1. februar 2011. Blant de foreslåtte endringene var:

  • Kløyvd infinitiv vil for første gang ikke bli med videre, systemet gikk også ut av bokmål i 2005. Infinitiv på -a og -e er fortsatt likestilt.
  • De opphavlige bøyingsendingene -i (tidi, husi), -a (ei visa) og -or/-one (jentone) går ut. Bare -a, -e og -er/-ene henholdsvis blir stående. Dermed blir skillet mellom sterke og svake substantiv (nesten) borte. Bøyingsmønsteret eit auga – auga – augo – augo var også foreslått ut.
  • Hann- og hunnkjønnsord med uregelrett bøying i flertall skal også få regelrett bøying. For eksempel blir månadene (tradisjonell form) og månadane (regelrett hannkjønn) foreslått likestilt. Det samme gjelder øyar (tradisjonell form) og øyer (regelrett hunnkjønn).
  • Nedskjæring i tallet på former av ord og endinger, for eksempel der det er valg mellom y og ø, e og æ, i og e eller enkel og dobbel konsonant. Et unntak er at j-en i ord som setja blir valgfri.
  • Forenkling av pronomenbøyinga. Objektsforma av han, honom, går ut, mens objektsforma av de («dere»), dykk, blir tillatt som subjektsform.
  • Stryking av østlandske monoftongformer, deriblant kjøre, høre og glømme.
  • Samsvarsbøying i svake verb blir valgfritt, men obligatorisk i sterke verb.

Et nytt, endelig framlegg kom så 1. april, med noen få endringer:

  • Bøyingsmønsteret eit auga – auga – augo – augo får likevel være med.
  • Etter kraftig kritikk blir dykk ikke godkjent som subjektsform. Isteden kommer dokker – dokker inn som et alternativ.
  • Kløyvd infinitiv er igjen med, etter mye «fram og tilbake» under prosessen.
  • Ordet skole får stå.
  • Noen ord med hannkjønnsbøying får også tillatt hunnkjønnsbøying, deriblant dialekt (ei dialekt – dialekta).

Kritikk[rediger | rediger kilde]

2012-rettskrivinga og arbeidet til rettskrivingsnemnda har fått sterk kritikk fra ulike hold for det faglige innholdet, blant annet fra Ullensvang Mållag, Voss Mållag, Ivar Aasen-sambandet og Norsk Måldyrkingslag.[5][6][7][8][9][10][11] Heller ikke fra ordskiftet på nynorsk2011.org var tilbakemeldingene bare gode.

Referanser[rediger | rediger kilde]