Hopp til innhold

Asle Grepp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Asle Grepp
Født27. nov. 1919Rediger på Wikidata
Oslo
Død9. feb. 1945Rediger på Wikidata (25 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
FarKyrre Grepp
MorRachel Grepp
SøskenGerda Grepp
Ole Grepp
PartiNorges Kommunistiske Parti
NasjonalitetNorge

Asle Helland Grepp (19191945) var en norsk student som engasjerte seg i politikk og motstandsarbeid,[1] sønn av Kyrre Grepp (1879–1922) og Rachel Grepp (1879–1961).

Faren hans var leder i Arbeiderpartiet fra 1918 til sin død, mens moren var journalist i Arbeiderbladet og toneangivende innenfor Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. Han var bror til blant andre journalisten Gerda Grepp (1907–1940) og skuespiller Ole Grepp (1914–1976).

Da andre verdenskrig brøt ut, studerte Asle Grepp medisin og satt i ledelsen for Norges Kommunistiske Parti. Han engasjerte seg i motstandskampen som skribent i en illegal avis.

I juni 1943 ble det klart at tyskerne var i ferd med å peile inn NKPs ledelse som lå i dekning i Valdres, og ledelsen forflyttet seg til Sollia ved Hov i Land, der de fant et pensjonat på to etasjer med plass til hele følget på rundt 30 personer. Indre strid førte til at folk brøt opp; Asle Grepp slo seg ned på gården Skriulægret, Peder Furubotn på Buahaugen ved Vangsjøen, andre på Rabalden i Øystre Slidre. I juni 1944 dro Peder Furubotn og flere andre til Rabalden for et avtalt møte med to utsendinger fra Oslo. Det gikk da rykter om at Gestapo planla en razzia innover i fjellene.[2] 13. juni brøt Aksjon Almenrausch løs da to grupper - den ene tysk ordenspoliti, den andre norsk statspoliti, ti mann i hver - dro mot Vangsjøen og Rabalden. [3] Asle Grepp var blant de 38 arresterte, mens Peder Furubotn rakk å komme seg unna.[4]

Grepp fikk skrive et avskjedsbrev til sin mor som begynte slik: «Ja, mor! Dette hadde du vel ikkje du trudd da du såg meg siste gangen. Og ikkje trudde eg at det det skulle gå slik da eg så deg siste gangen. - Nett nå er eg dømt til dauden, og advokat Bergsjø er i ferd med å diktera nådesøknad for meg.»[5]

Flere steder oppgis at Asle Grepp var blant dem som ble skutt på Trandum.[6][7][8]

Grepp er sentral i NRK-Filmen Rød og illegal, laget av Forsvarsdepartementets medieavdeling i 2002, basert på boken Død over de tyske okkupanter fra 1998.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]