Asle Grepp
| Asle Grepp | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. nov. 1919 Oslo | ||
| Død | 9. feb. 1945 (25 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Far | Kyrre Grepp | ||
| Mor | Rachel Grepp | ||
| Søsken | Gerda Grepp Ole Grepp | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Asle Helland Grepp (født 27. november 1919 i Oslo, henrettet 9. februar 1945) var en norsk student som engasjerte seg i politikk og motstandsarbeid,[1] sønn av Kyrre Grepp (1879–1922) og Rachel Grepp (1879–1961).
Faren hans var leder i Arbeiderpartiet fra 1918 til sin død, mens moren var journalist i Arbeiderbladet og toneangivende innenfor Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. Han var bror til blant andre journalisten Gerda Grepp (1907–40) og skuespiller Ole Grepp (1914–76).
Krigen[rediger | rediger kilde]
Da andre verdenskrig brøt ut, studerte Asle Grepp medisin og satt i ledelsen for Norges Kommunistiske Parti. Han engasjerte seg i motstandskampen som skribent i en illegal avis.
I juni 1943 ble det klart at tyskerne var i ferd med å peile inn NKPs ledelse som lå i dekning i Valdres, og ledelsen forflyttet seg til Sollia ved Hov i Land, der de fant et pensjonat på to etasjer med plass til hele følget på rundt 30 personer. Indre strid førte til at folk brøt opp; Asle Grepp slo seg ned på gården Skriulægret, Peder Furubotn på Buahaugen ved Vangsjøen, andre på Rabalden i Øystre Slidre. I juni 1944 dro Peder Furubotn og flere andre til Rabalden for et avtalt møte med to utsendinger fra Oslo. Det gikk da rykter om at Gestapo planla en razzia innover i fjellene.[2] 13. juni brøt Aksjon Almenrausch løs da to grupper - den ene tysk ordenspoliti, den andre norsk statspoliti, ti mann i hver - dro mot Vangsjøen og Rabalden. [3] Asle Grepp var blant de 38 arresterte, mens Peder Furubotn rakk å komme seg unna.[4]
Grepp fikk skrive et avskjedsbrev til sin mor som begynte slik: «Ja, mor! Dette hadde du vel ikkje du trudd da du såg meg siste gangen. Og ikkje trudde eg at det det skulle gå slik da eg så deg siste gangen. - Nett nå er eg dømt til dauden, og advokat Bergsjø er i ferd med å diktera nådesøknad for meg.»[5]
Flere steder oppgis at Asle Grepp var blant dem som ble skutt på Trandum.[6][7][8]
Gulbrand Bergsjø var NS-medlem.[9]
Grepp er sentral i NRK-Filmen Rød og illegal, laget av Forsvarsdepartementets medieavdeling i 2002, basert på boken Død over de tyske okkupanter fra 1998.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bilde og omtale med avskjedsbrev.
- ^ NKPs illegale sentralledelse: Almenrausch
- ^ «Almenrausch», Arb.ark
- ^ Torgeir E. Sæveraas: Bokstaven R (s. 173), Pax forlag, Oslo 2023, ISBN 978-82-530-4339-5
- ^ «Asle (25) henrettet på Akershus», NRK 9. april 2015
- ^ «Falne sentralt»
- ^ NKPs illegale sentralledelse: Almenrausch
- ^ Død over de tyske okkupanter (s. 232), Informasjonsforlaget 1998, ISBN 82-994859-0-8
- ^ Arbeidernes faglige landsorganisasjon (s. 22)
- ^ Brev til Kosmo Arkivert 27. mai 2005 hos Wayback Machine.