Henry Gundersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henry Gundersen
Født3. mars 1920
Død17. mars 1945 (25 år)
Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole
Beskjeftigelse Kartograf
Nasjonalitet Norge
TroskapNorge
EnhetMilorg gruppe 13132

Henry Gundersen (født 3. mars 1920 i Glemmen, død 17. mars 1945 i Oslo) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig, og ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten på Akershus festning.

Gundersen var utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole og var ansatt ved Norges geografiske oppmåling. Under krigen ble han medlem av Milorg og var involvert i flere sabotasjeaksjoner, blant annet sprengingen av et større militært oljelager på Grorud[1].

Hans siste oppdrag var Aksjon smør der Milorg stjal forsyninger fra 2 lagre, ett i Tollbugata 8 som tilhørte de tyske styrkene og ett i Skippergata 22 som tilhørte Arbeidstjenesten. Bogstad fylte lastebiler med forskjellige varer, blant annet tønner med lammekjøtt og saltsekker. Varene vil komme godt med hos «gutta på skauen». Etter nærmere fem års krig og okkupasjon er matvaresituasjonen i Oslo prekær[2][3].

Henry Gundersen ble arrestert av tyskerne 13. februar 1945[1] som følge av at 2 Gestapo offiserer avbrøt et møte i motstandsbevegelsen i Storm Willads Weinholdts hjem. Weinholdt og Frank Olsen ble arrestert, mens Adolf Bogstad ble drept. Gundersen og flere andre ble også arrestert[3]. Han ble dømt til døden den 15. mars av en SS domstol der Siegfried Wolfgang Fehmer var aktor[4]. Henry Gundersen ble skutt på Akershus festning 17. mars 1945[1]. Dette var den nest siste gangen nordmenn ble henrettet av tyrkerne under krigen. Den siste var en SS-Jäger som ble henrettet for desertering (Fahnenflucht) den 19. april[4].

Minnesmerke på Sarabråten over lokale Milorg-jegere som falt under krigen.

Sammen med 8 andre Milorg-jegere er Henry Gundersen hedret på et minnesmerke på Sarabråten i Østmarka[5].

Henry Gundersen er også hedret med en plakett på veggen i resepsjonen til Kartverkets hovedkontor i Hønefoss.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Våre falne: 1939-1945, bind 1, side 746 Grøndahl, Oslo 1949
  2. ^ Skuddene i Hertug Skules gate groruddalen.no, besøk 25. oktober 2015
  3. ^ a b Øyen, Odd, red. (2007). Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945 (andre utg.). Oslo: Orion. s. 162–163, 175. ISBN 978-82-458-0839-1. 
  4. ^ a b Nøkleby, Berit (1996). 'Skutt blir den...'. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–45. Oslo: Gyldendal. s. 228. ISBN 82-05-22173-1. 
  5. ^ «Tale ved Milorgbautaen i Østmarka». regjeringen. Besøkt 25. oktober 2015.