Restfjell
Restfjell (tysk: Rumpfgebirge) er de sterkt eroderte restene av en foldet fjellkjede, ofte fra en tidlig periode i jordas historie. Begrepet Rumpfgebirge («skrogfjell») ble først introdusert av Ferdinand von Richthofen i 1886.[1] Restene til de tidligere fjellkjedene kan finnes i mange lavlandsområder på jordskorpen (hvor de danner grunnfjellet), og spesielt i Sentral-Europa gjennom nyere tektonikk. Dette kan resultere i et oppløftet peneplan, som er en type høyland.
Dalstrukturene i restfjell er ofte mer uregelmessige enn i de yngre foldefjellene, noe som skyldes de betydelig yngre tektoniske prosessene og sterkere erosjon av de tidligere fjellkjedene som opprinnelig ofte var opptil flere tusen meter høye. I kontrast er derimot høyslettene deres orografisk like i form.
Erosjonen av fjellene har avdekket mange mineralressurser, som sølv og jernmalm i Harz, kobber i Rammelsberg eller uran i Erzgebirge.
Eksempler
[rediger | rediger kilde]I Europa faller mange av de tyske Mittelgebirge inn i kategorien restfjell – for eksempel Harz, Erzgebirge, Fichtelgebirge og Rheinisches Schiefergebirge. Andre fjell stammer også fra tiden til den variskiske fjellkjedefolding, som fjellene på begge sider av Rhinen (Schwarzwald og Vogesene) og Det bøhmiske massiv.
Enda eldre er Den kaledonske fjellkjede som omfatter fjell i blant andre Norge, Skottland og USA (Appalachene). Denne ble dannet for om lag 500 millioner år siden.
Uralfjellene mellom Øst-Europa og Sibir har en lignende historie som Den kaledonske fjellkjede, og har betydning for økonomien gjennom omfattende gruvedrift.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Richthofen, Ferdinand (1886). Führer für Forschungsreisende. Anleitung zur Beobachtungen über Gegenstände der physischen Geographie. Berlin. R. Oppenheim.