Repslager

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Repslager, håndverker som lager tauverk, framstilt i "Die Mendelschen und Landauerschen Hausbücher" fra ca. 1425

Repslager er en håndverker som lager tau, trosser og kabler, en som slår rep. Å slå betyr i denne sammenhengen å tvinne.

Håndverk[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell repslaging, framstilling av tauverk: Garn eller tynnere tau spennes på reperbanen.
Ved hjelp av en treblokk tvinnes liner, snorer eller strenger (kordeller) til tykkere tau.

Råmaterialet for repproduksjon er garn spunnet av fibre. Opprinnelig var garnet fremstilt av naturfibre som manila, sisalhamp, langhamp, stry, bomull, kokos, lindebast eller hestetagl. Rep er også slått av huder fra dyr.

Seilgarn eller kabelgarn som er relativt tynt, tvinnes til stadig tykkere liner, snorer eller strenger. Disse samles i bunter som tvinnes om sin egen akse. Disse tvunne trådene kalles kordeler er utgangspunktet for å slå fibertauverk. I neste trinn av fremstillingen slås (som oftest) tre eller fire kordeler sammen til et tau. Kordelene føres gjennom en blokk som roteres samtidig som den føres fremover. Blokken dreies i motsatt retning av den som er brukt under fremstillingen av kordelene.

Om diameteren er større enn 25 mm kalles sluttproduktet en trosse (som kan være laget av line, tau eller kabel).

Historie[rediger | rediger kilde]

Repslageryrket utviklet seg parallelt med seilskipsfarten. Etter hvert som tau fikk større utbredelse også på land og på gårdsbruk, overtok det en rekke funksjoner som tidligere var løst bl.a ved hjelp av vidjespenninger som f.eks kuband, til inngjerding og på kløvmeiser.

Repslagerne arbeidet gjerne under tak fordi regn og fukt under fremstillingen kunne ødelegge naturfibrenens og repets egenskaper. De lange verkstedsbygningene de arbeidet i kalles reperbaner. Leonardo da Vinci tegnet en maskin for repslaging på 1500-tallet.

Etter at garn av nylon var laget i 1954, overtok kunstfibrene mer og mer. I dag brukes fibre av perlon, polyamid, polyester, polypropylen og polyetylen.

Norske forhold[rediger | rediger kilde]

I Norge ble repslagerne organisert etter den etablerte modellen for håndverkere med laug, mestre, svenner og lærlinger fra 1600-tallet. Yrket hadde sin storhetstid fra 1850 og frem til 1900, da dampskip litt etter litt erstattet seilskutene. Folketellingen for 1900 har registrert opp mot 350 personer med et yrke relatert til repslagingsfaget. Utover 1900-tallet ble reperbanene nedlagt, og fra 1960-tallet stoppet rekrutteringen helt opp. På 1990-tallet er det igjen interesse for opprettholde faget, og ifølge Hardanger fartøyvernsenter var det tre faglærte yrkesutøvere i Norge i 2000 ref.

Bergen var den byen i Norge hvor det var flest reperbaner.

Sitat Vi repslagere må gå

den hele dag med hampen på

og spinne ut og løpe inn

og ingen hvile få.

Når hampen den er føyelig

da går det rent fornøyelig

Når alle ting er rent og klart,

da kan vi spinne snart.
Sitat
– Egil Husby: Reperbaner og repslageri i Kristiansund.

Repslagerfaget er (pr. 2016) med på Utdanningsdirektoratets liste over små og verneverdige håndverksfag. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Egil Husby: Reperbaner og repslageri i Kristiansund. Utgitt av Nordmøre Museum 1981. ISBN 82-990789-0-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]