Reiwa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Reiwa malt med kanji tegn.
Reiwa i malt kanji.

Reiwa (令和, oversatt «vakker harmoni») er den nåværende japanske tidsperiode (nengō) som startet 1. mai 2019.[1] Reiwa er den femte æraen etter Meiji-restaurasjonen, og etterfølger Heisei (平成). Æraen vil vare så lenge den 126. keiseren Naruhito av Japan sitter på tronen. Keiser Naruhito overtok tronen etter sin far keiser Akihito, dagen etter han abdiserte den 30. april 2019. I forbindelse med tronskiftet får japanerne en lengre ferieperiode på 10 dager som uformelt er blitt kalt «platinum-uken», og vil vare fra 27. april 2019 til 6. mai 2019. Dette er en forlengelse av den årlige «gulluken», som har blitt lengre på grunn av tronskiftet.[2]

Reiwa er det 248. navnet laget i japansk historie[3][4] og kanji-tegnet 和 (wa) har vært brukt 19 ganger før, mens 令 (rei) aldri har vært brukt tidligere.[5]

Frem til 30. april ble 2019 kalt "Heisei 31", mens fra 1. mai 2019 ble året kalt "Reiwa 1".

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Keiser Akihitos abdikasjon skjedde 30. april 2019 og var den første abdikasjonen i moderne japansk historie, samt den første på over 200 år.[6] Japan fikk vite om Akihitos ønske om å abdisere 29. juli 2016, noe som da var ulovlig i Japan. Dette førte til at regjeringen startet prosessen med å lovliggjøre abdikasjon og 19. juni 2017 ble en lovendring vedtatt av Rådgivernes hus. 19. desember 2017 fastsatte regjeringen datoen for den planlagte abdikasjon som 30. april 2019, og arbeidet med å forberede til overgangen startet i januar 2018.[7]

Kabinettets talsperson, Yoshihide Suga, som annonserer den nye æraen Reiwa for pressen og hele verden.
Regjeringens talsperson, Yoshihide Suga (菅 義偉), som annonserer det nye æraen Reiwa for pressen og hele verden.

Navnevalg[rediger | rediger kilde]

Arbeidet med å velge navnet til den nye æraen var kategorisert som topphemmelig og lite informasjon ble delt mens arbeidet pågikk.[8] I ettertid har man fått vite at prosessen blant annet besto av et ekspertpanel på ni personer (to kvinner og syv menn) som forberedte en kortliste med navneforslag. Deretter valgte regjeringen et av alternativene fra listen til å bli det nye navnet.[9] Regjeringen lot statsminister Shinzō Abe velge navnet, ettersom de ikke kunne bli enige.[10]

De ni ekspertene i panelet var:[4][11]

  • Shinya Yamanaka (山中伸弥) – Nobelprisvinnende stamcelleforsker og professor ved Universitetet i Kyoto
  • Mariko Hayashi (林真理子) – roman- og manusforfatter
  • Midori Miyazaki (宮崎緑) – Professor ved Chiba University of Commerce
  • Itsurō Terada (寺田逸郎) – Tidligere justitiarius i Japans høyesterett
  • Sadayuki Sakakibara (榊原定征) – Tidligere styreledere for Japan Business Federation
  • Kaoru Kamata (鎌田薫) – Tidligere rektor for Waseda-universitetet
  • Kōjirō Shiraishi (白石興二郎) – President for Japan Newspaper Publishers and Editors Association
  • Ryōichi Ueda (上田良一) – President for Japan Broadcasting Corporation
  • Yoshio Ōkubo (大久保好男) – President for Nippon Television Holdings

Dagen etter annonseringen av navnet ble de andre navnene som ble vurdert kjent for media via en lekkasje.[12] De andre navneforslagene var Eikō (英弘), Kyūka (久化), Kōshi (久化), Banna (万和) og Banpo (万保).[13] Tre av seks navneforslag var basert på japansk klassisk litteratur, mens resten var hentet fra klassisk kinesisk litteratur.

Annonseringen[rediger | rediger kilde]

Den japanske regjering annonserte navnet under en direktesendt pressekonferanse 1. april 2019, hvor regjeringens talsperson, Yoshihide Suga (菅 義偉), presenterte navnet og skrivemåten til den nye æraen.[14] Statsminister Shinzō Abe uttalte at Reiwa representerer «en kultur som blir født og fostret av mennesker som kommer sammen på en vakker måte» (oversatt fra engelsk).[15]

Opprinnelse og betydning[rediger | rediger kilde]

Bilde av japansk tekstutdrag fra 5. volumet i Man'yōshū hvor navnet Reiwa stammer fra.
Utdrag fra 5. volumet i Man'yōshū hvor navnet Reiwa stammer fra. Kanji-tegnet til Reiwa er markert med en blå boks og diktet markert med en rød boks.
En plomme blomst som har blomstret.
En plommeblomst i Minabe, Wakayama (prefektur).

Kanji-tegnene som brukes til å skrive Reiwa kommer fra klassisk japansk litteratur og er hentet fra Man'yōshū, som er den eldste eksisterende komplette japanske diktsamlingen som ble samlet i det 8. århundre (Nara-perioden).[16] Diktsamlingen består av dikt fra personer av ulik sosial status som inkluderer keisere, adelsfolk, krigere og gårdsarbeider.[15] Diktsamlingen består av over 4000 dikt fordelt på over 20 bind.[17][18] Navnet Reiwa kommer fra det femte volumet i samlingen og diktet som poetisk omtaler synet av plommeblomsten (Prunus mume).[19]

Original Kanbun-tekst:[20]

Sitat于時、初春月、氣淑風、梅披鏡前之粉、蘭薫珮後之香。Sitat

Klassisk japansk oversettelse (kanbun kundoku):[21]

SitattokinishoshunnoreigetsunishitekiyokukazeyawaragiumewakyōzennokoohirakiranwahaigonookaorasuSitat

Norsk oversettelse:

SitatDet var ny vår, i en god («Rei») måned,

Når luften var klar og vinden en mild («wa») bris,
Plommeblomster blomstrer en skjønnhets sjarmerende hvit,

Og duften av orkidéene var dets søte parfyme.
Sitat

Japans utenriksdepartement ga ut en engelsk tolkning av Reiwa som «beautiful harmony» («vakker harmoni»), men dette er ikke en offisiell eller bindende tolkning av Reiwa.[22]

Kontroversielt[rediger | rediger kilde]

Flere ting rundt den nye æraen har vært kontroversielt. Det første var den planlagte abdikasjonen til Keiser Akihito, noe som var imot loven når det først ble kjent at han ønsket å abdisere. En abdikasjon hadde ikke skjedd på over to århundrer.[23] Også navnet Reiwa skapte en del kontroverser på grunn av hvor navet kommer fra og dets mening. Reiwa er nemlig den første æraen hvor navnet ikke har blitt hentet fra kinesisk litteratur og bryter dermed en over tusen år lang tradisjon.[16] Det kinesiske utenriksdepartement svarte på henvendelser fra japansk presse om Japans valg om å bryte denne tradisjonen, og de kommentere at det er japansk intern affære å velge æra navn, men de medga også gode ønsker for det kinesisk-japanske forholdet.[24]

Ifølge Masaaki Tatsumi (辰巳正明) og Masaharu Mizukami (水上雅晴), som ble intervjuet av Asahi Shimbun kort tid etter annonseringen, har diktet en tidligere kilde fra Kina rundt 2. århundre, som Man'yōshū skal ha brukt som grunnlag for sitt dikt.[25]

SitatshìzhòngchūnlìngyuèshíqīngyuánmàobǎicǎoróngSitat
Zhang Heng, Return to the Field

Engelsk oversettelse:[26]

SitatThen comes young spring, in a fine month,

When the wind is mild and the air clear.
Plains and swamps are overgrown with verdure

And the hundred grasses become rank and thick.
Sitat
– oversettet av Liu Wu-chi fra An Introduction to Chinese Literature (1990)

Betydningen av navnet Reiwa har vært problematisk internasjonalt på grunn av mulige tolkinger av kanjien 令 (rei). 令 kan blant annet bety «kommando» og «ordre», og dette har skapt en del bekymringer.[27] Det endte med at det japanske utenriksdepartementet kom med en utallelse for å berolige og gi en pekepinn på betydning av Reiwa som «vakker harmoni».[9][22]

Overgang[rediger | rediger kilde]

Ved overgangen til en ny keiser og ny æra er det en del ting som kommer til å endre seg i Japan. Blant annet vil japanske valutaen (yen) byttes ut med nye versjoner for æraen. Ifølge det japanske myntverket skal alle de nye myntene være gitt ut innen oktober 2019. Det vil ta tre måneder å forberede seg til produksjon, og tiden vil blant annet gå til å lage former, ordne tekst og bilde. De vil prioritere 100-yen mynten og 500-yen mynten på grunn av at de har størst sirkulasjon og er mest produsert. Det er forventet å disse vill bli gitt ut allerede i slutten av juli 2019.[28]

Teknologi[rediger | rediger kilde]

I forventning av den nye perioden satte Unicode i september 2018 av et reservert tegn (U+32FF ㋿ SQUARE ERA NAME REIWA)[29], som vil kombinere halvbrede varianter av tegnene til 令和 (Reiwa) til ett tegn på lik linje som er gjort med tidligere japanske æraer.[30] Den nye versjonen av Unicode er planlagt lansert 7. mai 2019.[31]

Det er også forventet dataproblemer på grunn av den nye æraen, og eksperter sammenligner den med år 2000-problemet[32] bare i en mindre i størrelse og konsekvenser. Dette på grunn av ved overgangen til en ny keiser og ny æra fører også til at klanderen byttes ut og en ny tidsregning starter. Det jobbes med å lage programvare som skal håndtere dette bytte og prøve å forhindre problemer i å oppstå. Det fryktes blant annet at data og e-poster vil gå tapt og servere vil bli utilgjengelig. Denne overgangen vil særlig påvirke større selskaper og staten. Mens bedrifter med relativt nye maskiner og programvare vil klare seg greit, kommer selskaper med billigere eller eldre systemer kunne møte på større problemer i overgangen. Store summer anvendes for å forberede til skiftet og byen Nagoya melder de alene forventer å bruke 4,3 millioner dollar. Men i motsetning til forrige gang ett kalenderbytte ble gjort, ved overgang fra Shōwa (昭和) til Heisei (平成) 8. januar 1989 på grunn av bortgangen til keiser Hirohito, hvor kalenderendringen ble implementert på under 24 timer, er denne overgangen mer planlagt.[33][34]

Selskaper har blitt anbefalt at hvis de ikke får fikset datasystemene før overgangen bør de korrigere dokumenter for hånd med å bruke et gummistempel med to linjer og 令和 (Reiwa) på for å kunne stryke ut 平成 (Heisei) og sette riktig år på dokumentene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NTB. «Dette skal den nye æraen hete». Aftenposten. Besøkt 24. april 2019. 
  2. ^ Richarz, Allan (30. mars 2019). «Celebrating ‘Platinum Week’ in Japan». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. april 2019. 
  3. ^ «Japan announces "Reiwa" as new era name to begin under new emperor - Xinhua | English.news.cn». www.xinhuanet.com. Besøkt 24. april 2019. 
  4. ^ a b NEWS, KYODO. «Japan's new era named "Reiwa," 1st from native source». Kyodo News+. Besøkt 24. april 2019. 
  5. ^ «Japan's govt. chooses 'Reiwa' as new era name- News - NHK WORLD - English». NHK WORLD (engelsk). Arkivert fra originalen 2. april 2019. Besøkt 24. april 2019. 
  6. ^ CNN, Euan McKirdy, Junko Ogura and James Griffiths. «'Reiwa': Japan announces dawn of a new era». CNN (engelsk). Besøkt 24. april 2019. 
  7. ^ «Allowed to Abdicate: The Background to Japan’s Imperial Succession». nippon.com (engelsk). 17. april 2019. Besøkt 24. april 2019. 
  8. ^ Osaki, Tomohiro (1. april 2019). «Top secret: A look at how Japan's new era name, Reiwa, was picked and kept under wraps». The Japan Times Online (engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 24. april 2019. 
  9. ^ a b Rich, Motoko (1. april 2019). «Japan’s New Era Gets a Name, but No One Can Agree What It Means». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. april 2019. 
  10. ^ «Reiwa topped Japan's new era name candidates after final push by Abe». The Japan Times Online (engelsk). 20. april 2019. ISSN 0447-5763. Besøkt 30. april 2019. 
  11. ^ «「元号」有識者懇メンバー9人発表». 毎日新聞 (japansk). Mainichi Shimbun. Besøkt 24. april 2019. 
  12. ^ «Six names to choose from, half based on ancient Japanese texts:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 30. april 2019. 
  13. ^ «Banna, Banpo, Eiko, Koshi and Kyuka: The Japan eras that could have been, beaten out by Reiwa». The Japan Times Online (engelsk). 3. april 2019. ISSN 0447-5763. Besøkt 24. april 2019. 
  14. ^ «Conference by the Chief Cabinet Secretary(April 1, 2019(AM))». Japanese Government Internet TV (japansk). Besøkt 24. april 2019. 
  15. ^ a b Osaki, Tomohiro; Murakami, Sakura (1. april 2019). «Reiwa: Japan reveals name of new era ahead of Emperor's abdication». The Japan Times Online (engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 24. april 2019. 
  16. ^ a b McCurry, Justin (1. april 2019). «Reiwa: how Japan's new era name is breaking tradition». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. april 2019. 
  17. ^ «Manyoshu». Ancient History Encyclopedia. Besøkt 24. april 2019. 
  18. ^ Hoffman, Michael (16. januar 2016). «'It is I who rule' — Japan's 'Manyoshu' morning». The Japan Times Online (engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 24. april 2019. 
  19. ^ «Exhibition in Fukuoka Prefecture explores origins of Reiwa, name of Japan's next era». The Japan Times Online (engelsk). 9. april 2019. ISSN 0447-5763. Besøkt 24. april 2019. 
  20. ^ «真字萬葉集». miko.org (japansk). Besøkt 24. april 2019. 
  21. ^ «新元号「令和」 首相談話「花を大きく咲かせたい」». 日本経済新聞 電子版 (japansk). Besøkt 24. april 2019. 
  22. ^ a b «Japan Attempts to Clear Up Controversy Over New Imperial Era». Time (engelsk). Besøkt 24. april 2019. 
  23. ^ «Emperor Akihito nears abdication to eldest son, ending Heisei Era:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 30. april 2019. 
  24. ^ «日本新年号未出自中国典籍,中方怎么看?外交部这样回应_国际新闻_环球网». world.huanqiu.com. Besøkt 24. april 2019. 
  25. ^ «「日本が困難な時、万葉集がはやる」 令和は歴史的転換:朝日新聞デジタル». 朝日新聞デジタル (japansk). Besøkt 24. april 2019. 
  26. ^ Liu, Wu-chi (1990). An Introduction to Chinese Literature (engelsk). Westport, Connecticut: Greenwood Press av Greenwood Publishing Group. s. 54. ISBN 0-313-26703-0. 
  27. ^ «Jisho.org: Japanese Dictionary». jisho.org. Besøkt 24. april 2019. 
  28. ^ «「令和」の硬貨はいつ発行される?免許証、書類はどうなる…». bizSPA!フレッシュ (japansk). 2. april 2019. Besøkt 24. april 2019. 
  29. ^ «Adobe-Japan1-7 Published!». blogs.adobe.com. Besøkt 25. april 2019. 
  30. ^ Unicode, Inc. «New Japanese Era». Besøkt 25. april 2019. 
  31. ^ «Unicode 12.1.0». unicode.org. Besøkt 25. april 2019. 
  32. ^ Røise, Martin Braathen (27. juli 2018). «Hele verden holdt pusten da klokka passerte 23.59 nyttårsaften 1999. Nå står japanerne overfor samme problem». Digi.no (norsk). Besøkt 25. april 2019. 
  33. ^ Dooley, Ben; Inoue, Makiko; Ueno, Hisako (23. april 2019). «Japan Has a New Emperor. Now It Needs a Software Update.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 25. april 2019. 
  34. ^ «Changeover to Reiwa rekindles fears of Y2K-like threat:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 25. april 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vovin, Alexander (2011). Man'yoshu (Book 5) (engelsk). Brill. ISBN 9781906876203. 
  • Liu, Wu-chi (1990). An Introduction to Chinese Literature (engelsk). Praeger. ISBN 978-0313267031.