Akihito av Japan
| Akihito av Japan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. desember 1933 (85 år) Keiserpalasset i Tokyo | ||
| Ektefelle | Michiko av Japan (1959–) | ||
| Far | Hirohito av Japan | ||
| Mor | Kōjun | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Shigeko Higashikuni, Atsuko Ikeda, Kazuko Takatsukasa, Sachiko, Takako Shimazu, Hitachi
|
||
| Barn | Naruhito av Japan, Akishino, Sayako Kuroda | ||
| Utdannet ved | Gakushuin-universitetet[1] | ||
| Beskjeftigelse | Monark, forsker, zoolog, marinbiolog | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
| Utmerkelser | 30 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, ridder av ordenen Det gylne skinn, storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1982), storkorsridder av Royal Victorian Order, Q65825337 (2002), Rikets krones orden, storkors med kjede av St. Olavs Orden (2001), kjede av Den hvite løves orden, storkors av Frelserens orden, storkors av Den nederlandske løves orden, storbånd av Paulowniablomstenes orden, storbånd av Leopoldsordenen, storkors med kjede av Karl IIIs orden, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, 1. klasse av Trestjerneordenen, storkors av Løveordenen, Nilens orden, ordensbånd av Den aztekiske ørns orden, Storkors av de tre ordeners ordensbånd[2], Q4335896, 1. klasse av Jaroslav den vises orden, Elefantordenen (1953)[3], storkors av Solordenen, Sonderstufe des Großkreuzes des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, storbånd av Krysantemumsordenen, kjede av Krysantemumsordenen, Ærestegnet for fortjenster i gull, Order of the Yugoslavian Great Star, storkjede av Infante Dom Henriks orden[2], storkjede av Santiago av sverdets orden[2]
|
||
| Signatur | |||
 | |||
Akihito (明仁, født 23. desember 1933 i Tokyo) var Japans 125. keiser. Han overtok tronen i 1989 og abdiserte den 30. april 2019.[4] Akihito var den eneste regjerende keiser i verden. I Japan betegnes regjerende keiseren aldri med fornavn, men blir kalt tennō heika (天皇陛下, «Hans Majestet Keiseren»), men etter hans abdikasjon har Akihito fått tittelen jōkō (上皇, «keiser emeritus»). Keiser Akihitos regjeringsperiode bar navnet Heisei (平成), og etter sin død vil han derfor få navnet Keiser Heisei. Som barn var keiseren kjent som prins Tsugu (継宮, Tsugu-no-miya).
Akihito er eldste sønn, og femte barn, av keiser Shôwa (Hirohito) og keiserinne Kôjun (Nagako).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Keiser Akihito ble i 1945 likesom sin far nødt til å frasi seg sin guddommelige status som Japans tronarving. Han er ansett å stå for en relativt moderne oppfatning om keiserens rolle i det japanske samfunn, og giftet seg i 1959 med en ikke-adelig japaner.[5]
Keiser[rediger | rediger kilde]
Han etterfulgte den 7. januar 1989 etter sin fars død, og regnes i den offisielle oversikten som Japan 125. keiser. Han ble kronet 10. november 1990.
Keiser Akihito er gift med keiserinne Michiko. Sammen har de tre barn:
- Kronprins Naruhito (f. 23. februar 1960)
- Prins Akishino (Fumihito, f. 11. november 1965)
- Sayako Kuroda, tidligere prinsesse Sayako/prinsesse Nori (f. 18. april 1969)
Keiserens fødselsdag, 23. desember er Japans nasjonaldag. Landets nasjonaldag skifter med en keisers fødselsdag, så dagen vil endre seg når en ny keiser overtar etter Akihito.
Blant keiserens ordener er også St. Olavs Ordens Storkors med kjede, tildelt i 2001. Akihito mottok i 2002 Den hvite ørns orden fra Polens president.[6]
I juni 2017 godkjente det japanske parlamentet en éngangslov som åpnet for hans abdikasjon innen tre år.[7] Den 1. desember samme år, bestemte Keiserrådet at han skal abdisere den 30. april 2019.[7][8]
Og han abdiserte som planlagt den 30. april 2019 og hans sønn Naruhito overtok tronen den 1. mai 2019. Dette er den første abdikasjonen på over 200 år.[4]
Keiser emeritus[rediger | rediger kilde]
Etter abdikasjonen fikk han tittelen jōkō («keiser emeritus»).[9][10]
Vitenskapsmann[rediger | rediger kilde]
Akihito har gjort taksonomiske studier på fisker i familiegruppen kutlinger. I 2005 ble en ny art Exyrias akihito (Gobiidae) beskrevet, der Akihito er autor. Han har publisert artikler på japansk og engelsk i tidsskrift som Gene eller Japanese Journal of Ichthyology.[11]
Han har også skrevet artikler om den tidlige japanske historie, fra Edo- eller Meiji-perioden, publisert i Science[12] og Nature.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ SEBATA, Hajime, 25. aug. 2019, 30. nov. 2010, 象徴天皇制の形成過程 : 宮内庁とマスメディアの関係を中心に, 141, 4, http://hdl.handle.net/10086/18839, http://hermes-ir.lib.hit-u.ac.jp/rs/bitstream/10086/18839/4/0201000108.pdf, japansk, Hitotsubashi Daigaku. Shakaigaku Kenkyūka, 皇太子は1952年に学習院大学に進学し, Akihito
- ^ a b c http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
- ^ http://kongehuset.dk/modtagere-af-danske-dekorationer
- ^ a b Pedersen, Ruben (30. april 2019). «Måtte ha «audiens» med solgudinnen før abdikasjonen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 30. april 2019.
- ^ Nationalencyklopedin multimedia plus, 2000
- ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
- ^ a b «Japans keiser abdiserer 30. april 2019» (norsk). 1. desember 2017. Besøkt 1. desember 2017.
- ^ «Japan sets date for emperor's abdication». BBC News (engelsk). 1. desember 2017. Besøkt 1. desember 2017.
- ^ «Japan har fått en ny keiser». www.vg.no (norsk). Besøkt 1. mai 2019.
- ^ «Japan's Emperor Akihito abdicates» (engelsk). 30. april 2019. Besøkt 1. mai 2019.
- ^ PubMed Search Results
- ^ Early cultivators of science in Japan. i Science. 1992, 258(5082), 578
- ^ Linnaeus and taxonomy in Japan. Nature. 12 July 2007
|
