År 2000-problemet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

År 2000-problemet (også kjent som Y2k og millennium-feilen) var en defekt eller feil i dataprogrammer som ville få en del programmer som var avhengig av å prosessere på dato og tid til å prosessere feil eller gi galt resultat på og etter 1. januar 2000.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Feilen besto i at datasystemer og logikk-basert elektronikk var basert på et tosifret årstall hvor kun de to siste tallene i et årstall var benyttet (som for eksempel ‘50’ av ‘1950’), og de to første av årstallet var underforståtte (som for eksempel ‘19’ av ‘1950’). Frykten var basert på at databeregninger av tid og varighet ville bomme med 100 år.

Advarselen mot defekten i datasystemene økte proporsjonalt med frykten for det samme fram mot millenniumskiftet, spesielt for at kritisk industri (elektrisitet og finans) og statlige bedrifter (sykehus, militære, kommunikasjon) ville stoppe opp og ikke fungere etter midnatt, 1. januar 2000. Frykten ble hisset opp av spekulasjoner i media på hva som ville skje og hvor store skadevirkningene kunne bli. Over hele verden sjekket og oppgraderte selskaper og organisasjoner sine datasystemer for å være best forberedt. Forberedelsene for År 2000-problemet hadde en betydelig effekt på dataindustrien. Det ble antatt at USA brukte mellom 150 og 225 milliarder dollar på tekniske oppgraderinger og forberedelser til tusenårsskiftet, mens Norge skal har brukt 30 milliarder kroner. Land som Russland og Kina skal kun har brukt en brøkdel av dette.[1]

Da det nye millenniet var et faktum viste det seg at det gikk svært mye bedre enn hva en kunne frykte. Betydelige katastrofer som at atomreaktorer begynte å smelte, at passasjerfly falt ned fra himmelen eller at sykehus ikke hadde strøm inntraff aldri. Om det skyldes tiltakene eller at problemet var overdrevet kan være vanskelig å beregne.[1] For befolkningen som helhet ble År 2000-problemet en ikke-hendelse.

Påstått bløff[rediger | rediger kilde]

Paul Strassmann, tidligere informasjonsdirektør ved Pentagon, Xerox og General Foods, uttalte like etter år 2000 at verden hadde blitt lurt. Han hevdet videre at USA hadde blitt «plyndret» og at psykologien i dette var å komme med ekstreme krav som ikke hadde rot i virkeligheten.[1] Flere andre kritikere uttalte at IT-sjefer har utnyttet situasjonen for å skaffe seg kostbare oppgraderinger av datasystemene.[1] Den kjente IT-eksperten Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo mente en del av informasjonen som kom ut i forkant av tusenårsskiftet var hysteripreget, men at det var nødvendig å bruke så mye penger som vi hadde gjort i Norge.[1]

Sitat Hvis du ikke var forberedt i forhold til år 2000-problemet, kom du til å få sparken Sitat
David Starr, informasjonsdirektør i 3Com Corp, 2000[1]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Det har blitt antatt at Y2K skal ha bidratt til kollapsen i IT-bransjen i 2001 (den såkalte IT-boblen). I forkant av år 2000 vokste konsulentselskapene og databedriftene på å rette opp det såkalte «Y2K-problemet». Dette var kostbare operasjoner, og mange bedrifter benyttet sjansen til å oppgradere datautstyret sitt. Like etter opplevde IT-bedriftene en svikt i salget av varer og tjenester, samtidig som de var overbemannet.[2]

Y2K i populærkultur[rediger | rediger kilde]

  • Y2K - Babels tårn, norsk TV-dokumentar fra 1999. (Sendt på NRK den 12. april 1999)[3][4]
  • Y2K, amerikansk actionthriller fra 1999.
  • Y2K, amerikansk TV-thriller fra 1999.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]