Rasmus Rasmussen (færøysk forfatter)
| Rasmus Rasmussen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. aug. 1871[1][2] Miðvágur | ||
| Død | 5. okt. 1962[1][2] (91 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, skribent, lærer, politiker | ||
| Utdannet ved | Askov højskole | ||
| Ektefelle | Anna Sofía Rasmussen (1904–1932) | ||
| Barn | Jóannes Rasmussen | ||
| Parti | Sjálvstýri | ||
| Nasjonalitet | Færøyene | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 1914–1928 | |||
| Valgkrets | Norðoyar | ||
Rasmus Rasmussen (1871–1962) var en færøysk folkehøyskolelærer, forfatter og selvstyreaktivist. Han viet hele sitt yrkesliv til Føroya Fólkaháskúli, som han var med å grunnlegge i 1899. Han hadde ellers sterke kulturelle og politiske interesser. Han var innvalgt på det færøyske Lagtinget 1914–1928, som representant for Sjálvstýrisflokkurin.
Rasmus Rasmussen skrev flere læreverk, fremfor alt innen botanikk. I 1909 utgav han Bábelstornið, den første romanen på færøysk, under pseudonymet «Regin í Líð».
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Miðvágur på Vágar. Foreldrene var fiskerbøndene Ata (født Haraldsdatter) og Johannes Rasmussen. Oppveksten ble ikke annerledes enn den var for barn flest på Færøyene på den tiden, da han tok del i forefallende arbeid når han ikke gikk på skole. Læreren hans var Jacob Jacobsen, som hadde gått i det første kullet på lærerseminaret i Tórshavn og en vinter på folkehøyskole i Danmark. Jacobsens kone, Anna Kjelnæs, hadde også gått på folkehøyskole, og det var gjennom dem at Rasmus Rasmussen fikk kjennskap til folkehøyskolebevegelsen.[3]
I 1892 forlot han slektsgården som han hadde odelsretten til, så han kunne begynne på håndverksavdelingen ved Vallekilde højskole. Han ble værende her i to vintre, og om somrene arbeidet han som snekker. Vinteren 1896/1897 dro han til Askov højskole, hvor han stiftet bekjentskap med landsmannen Símun av Skarði. De skulle bli nære venner og medarbeidere. Rasmussen gikk også ett år ved Statens Lærerhøjskole i København med naturfag som hovedfag.[3]
Símun av Skarði og Rasmus Rasmussen grunnla Føroya Fólkaháskúli i Klaksvík i 1899. Dette ble den første skolen som underviste på færøysk. Husbestyrer var Símuns søster, Anna Suffía av Skarði, som Rasmussen giftet seg med i 1904. Skolen flyttet til Tórshavn i 1909. Rasmussen var folkehøyskolelærer frem til han gikk av med alderspensjon i 1947. På folkemunne ble han gjerne kalt «Rasmus á Háskúlanum» – «Rasmus på Høyskolen».[3]
Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]
Rasmussen var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1914–1928. Han tilhørte Sjálvstýrisflokkurin. Han anså arbeidet med folkehøyskolen som et ledd i å utvikle den færøyske ungdommen, som var essensielt i arbeidet for færøysk selvstyre. Rasmussen var dessuten med å stifte Føroya Fiskimannafelag sammen med Símun Pauli úr Konoy i 1911, var fagforeningens første organisasjonssekretær, og fortsatte som styremedlem frem til 1947.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1909 – Bábelstornið
- 1910 – Plantulæra
- 1912 – Glámlýsi
- 1922–1923 – Voluspå, oversatt
- 1928 – Høvdingar hittast, skuespill
- 1936 – Føroya Flora
- 1942 – Tvær fornsøgur
- 1943 – Tvær skaldsøgur
- 1945 – Fornmálasagnir og fornmálaljóð
- 1945 – Hávamál, oversatt
- 1946 – Gróðrarnýtsla fyrr
- 1949 – Sær er siður á landi, erindringer
- 1950 – Føroysk Plantunøvn
- 1951 – Yvirlit yvir Føroya søgu
- 1952 – Gróður og gróðrarvánir
- 2001 – Rakul – og aðrar søgur, også lydbok
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Rasmus_Rasmussen_-_højskolelærer[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Rasmus Rasmussen (1871–1962)» (færøysk). snar.fo.[død lenke]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Brix, Kirsten: Dialog i Babelstårnet: analyse af Regin í Líðs prosaforfatterskab. Doktorgradsavhandling. Tórshavn: Fróðskaparsetur Føroya, 2001.
- Brix, Kirsten: «Regin í Líð und der Durchbruch – eine kurze Darstellung einiger Kapitel in der Prosadichtung von Regin í Líð». I: Tjaldur 30, s. 22–26.
- Lenvig, Tummas: Fyrsta føroyska skaldsøgan : Regin í Líð: Bábelstornið : hvat hevur høvundurin serliga viðgjørt og lýst, og hvussu er tað gjørt?. Tórshavn: 1991.
- «Rasmus Rasmussen». I: Løgtingið 150 – Hátíðarrit, bind 2 (2002), s. 350. (PDF Arkivert 17. juli 2012 hos Wayback Machine.)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Rasmus Rasmussen (1871) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rasmus Rasmussen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Rasmus Rasmussen[død lenke] på snar.fo (færøysk)
- Bábelstornið 100 ár hos Føroya landsbókasavn (færøysk)