Rasmus Rasmussen (færøysk forfatter)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rasmus Rasmussen
Rasmus Rasmussen.jpg
Født13. august 1871
Miðvágur
Død5. oktober 1962 (91 år)
Tórshavn
Ektefelle Anna Suffía av Skarði
Beskjeftigelse Folkehøyskolelærer
Parti Sjálvstýrisflokkurin
Nasjonalitet Danmark
Lagtingsmedlem
19141928
ValgkretsNorðoyar

Símun av Skarði (t.v.), Rasmus Rasmussen og Símun Pauli úr Konoy
Rasmus Rasmussen (t.v.) og Símun av Skarði på et frimerke

Rasmus Rasmussen (født 13. august 1871 i Miðvágur, død 5. oktober 1962 i Tórshavn), også kalt Regin í Líð og Rasmus á Háskúlanum, var en færøysk folkehøyskolelærer, forfatter og selvstyreaktivist. Han var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 19141928 som representant for Sjálvstýrisflokkurin. Rasmussen var med å opprette Føroya Fólkaháskúli med Símun av Skarði i 1899, hvor han arbeidet som lærer frem til 1947. Rasmussen utgav Bábelstornið i 1909, den første romanen på færøysk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Miðvágur på Vágar i 1871, som sønn av Ata (født Haraldsdatter) og Johannes Rasmussen. Oppveksten ble ikke annerledes enn den var for barn flest på Færøyene på den tiden, da han tok del i forefallende arbeid når han ikke gikk på skole. Læreren hans var Jacob Jacobsen fra Tórshavn som var uteksaminert sammen med det første kullet fra Føroya Læraraskúli, og som dessuten hadde gått én vinter på folkehøyskole i Danmark. Jacobsens hustru, Anna Kjelnæs, hadde også gått på folkehøyskole i Danmark, og det var i deres hjem at Rasmus Rasmussen fikk sin første kjennskap til folkehøyskolebevegelsen.[1]

Trangen hans til å få gå på folkehøyskole var så sterk at han i 1892 fulgte drømmen, forlot familiegården som han hadde odelsretten til, og startet ved håndverksavdelingen ved Vallekilde højskole. Han ble værende her i to vintre, og om somrene arbeidet han som snekker. Vinteren 1896/1897 dro han til Askov højskole, hvor han stiftet bekjentskap med landsmannen Símun av Skarði.[1] Rasmussen giftet seg senere med Símuns søster, Anna Suffía av Skarði, og ble Símuns nærmeste venn og medarbeider. Rasmussen gikk også ett år ved Statens Lærerhøjskole i København, hvor han hadde naturfag som hovedfag.

Anna Suffía ble husbestyrer da Símun av Skarði og Rasmus Rasmussen grunnla Føroya Fólkaháskúli i Klaksvík i 1899. Dette er fortsatt Færøyenes eneste folkehøyskole, og ble den første skolen til å undervise på færøysk. Skolen flyttet til Tórshavn i 1909, og Rasmussen ble værende som lærer her frem til han gikk av med alderspensjon i 1947. Det var lærerstillingen som gav ham kallenavnet Rasmus á Háskúlanum («Rasmus på Høyskolen»).

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Politisk var Rasmussen en klar tilhenger av færøysk selvstyre, og var innvalgt på Lagtinget for Sjálvstýrisflokkurin 1914–1928. Han anså arbeidet med folkehøyskolen som et ledd i å utvikle den færøyske ungdommen, som var essensielt i arbeidet for færøysk selvstyre. Rasmussen var dessuten med å stifte Føroya Fiskimannafelag sammen med Símun Pauli úr Konoy i 1911, var fagforeningens første organisasjonssekretær, og fortsatte som styremedlem frem til 1947.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1909 – Bábelstornið
  • 1910 – Plantulæra
  • 1912 – Glámlýsi
  • 1922–1923 – Voluspå, oversatt
  • 1928 – Høvdingar hittast, skuespill
  • 1936 – Føroya Flora
  • 1942 – Tvær fornsøgur
  • 1943 – Tvær skaldsøgur
  • 1945 – Fornmálasagnir og fornmálaljóð
  • 1945 – Hávamál, oversatt
  • 1946 – Gróðrarnýtsla fyrr
  • 1949 – Sær er siður á landi, erindringer
  • 1950 – Føroysk Plantunøvn
  • 1951 – Yvirlit yvir Føroya søgu
  • 1952 – Gróður og gróðrarvánir
  • 2001 – Rakul – og aðrar søgur, også lydbok

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Rasmus Rasmussen (1871–1962)» (færøysk). snar.fo. [død lenke]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brix, Kirsten: Dialog i Babelstårnet: analyse af Regin í Líðs prosaforfatterskab. Doktorgradsavhandling. Tórshavn: Fróðskaparsetur Føroya, 2001.
  • Brix, Kirsten: «Regin í Líð und der Durchbruch – eine kurze Darstellung einiger Kapitel in der Prosadichtung von Regin í Líð». I: Tjaldur 30, s. 22–26.
  • Lenvig, Tummas: Fyrsta føroyska skaldsøgan : Regin í Líð: Bábelstornið : hvat hevur høvundurin serliga viðgjørt og lýst, og hvussu er tað gjørt?. Tórshavn: 1991.
  • «Rasmus Rasmussen». I: Løgtingið 150 – Hátíðarrit, bind 2 (2002), s. 350. (PDF)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]