Ranelva
| Ranelva | |||
|---|---|---|---|
 Ranelva ved Selfors, 4. juli 2007 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylker | Nordland | ||
| Lengde | 130 km | ||
| Nedbørfelt | 3 833,39 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 188,5 m³/s[1] | ||
| Start | samløp Gubbeltåga og Randalselva | ||
| – Høyde | ca 440 moh. | ||
| – Koord. | 66°27′59″N 15°13′53″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Lulep Svanjggájávrre, Arjeplog kommune | ||
| – Høyde | ca 860 moh. | ||
| – Koord. | 66°30′40″N 15°27′07″Ø | ||
| – Vannstreng | Bekk uten navn–Svangstjønna–Svangsbekken–Gubbeltåga–Randalselva–Ranelva | ||
| Munning | Fossetangen, Ranfjorden | ||
– Koord.  | 66°20′14″N 14°07′55″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Bjøllåga, Tespa, Stormdalsåga, Eiteråga, Langvassåga | ||
| – Venstre | Virvasselva, Messingåga, Grønfjellåga, Plura, Revelelva | ||
  Ranelva (Nordland) | |||
 Ranelva 66°19′22″N 14°10′19″Ø | |||
Ranelva[2][a] er et 130 km langt vassdrag i Rana kommune på Helgeland i Nordland. I Nordland fylke er det bare den 160 km lange elven Vefsna som er lengre. Elven har sitt utspring i Gubbeltåga på Saltfjellet og i Randalselva i de norsk-svenske grensetraktene. Randalselva tar opp i seg Gubbeltåga og fortsetter ned mot Andfjellneset, hvor den møter Virvasselva. Ranelva oppstår i samløpet mellom Randalselva og Virvasselva og renner hovedsakelig i vestlig og sørvestlig retning.
På vei sørvestover, tar vassdraget opp i seg flere elver. Ved Storvoll tar den opp i seg elvene Bjøllåga, Tespa og Stormdalsåga fra nord, og Messingåga fra sør. Vassdraget fortsetter så i sørvestlig retning gjennom Dunderlandsdalen, hvor det fra vest opptar Eiteråga og fra øst opptar Grønfjellåga og Plura. Sørvest for Røssvoll møtes Ranelva og Langvassåga fra Langvatnet. Ved Tverrånes sør for Selfors tar den opp i seg Revelelva (som er utløpet til Tverråga). Ranelva munner ut i Ranfjorden ved Fossetangen på Selfors.
Elva har et nedbørsfelt på 3837 km². Før utbyggingen av kraftverkene i Reinforsen (1925) og Langvatn (1964) var nedbørsfeltet 3843 km².
Ranelva er en populær elv for fritidsfiskere og er rik på laks og ørret. En av Norges lengste laksetunneler (385 meter lang) befinner seg ved Reinforsen og stod ferdig i 1956.
Om navnet
[rediger | rediger kilde]Ranelva var opprinnelig benevnelsen på en svensk-norsk elv som har sine kilder i Arjeplog kommune i svensk Lappland. Denne elven omtales i 1742 under navnene «Raen-aae» og «Raens Elv».[3] Også i 1834 ble den kalt «Ranen Elv».[4] På et kart tegnet av Ole Tobias Olsen fra 1872, er den inntegnet under det nye navnet «Randalselv»,[3] og det er dette navnet som brukes i dag.
Ranelva ble i 1834 kalt henholdsvis «Storelven» og «Iordaae Elv».[4] I sitt opplysningsverk Ranens Beskrivelse skrev Iver Ancher Heltzen følgende: «Iordaae Elv – denne er Moe Sogns Hovedelv. Den dannes av Rana Elv, der komer fra Sverig og falder fra Øst og Gubelaae Elv (Gubbeltåga) der komer fra Storfield (Saltfjellet) og løber fra Øst i Vest igjennem den ubeboede og alt beskrevne Gubbelaadal. – Disse 2.de Elve mødes ved Rydnings Pladsen Andfieldnes, forene sig med hinanden, og danner Iordaae Elv, der vedlikeholder sit Navn lige til dens Udløp i Ranfiordens Botten ved Gaarden Yttern (Ytteren), i en Strækning af fuldkommen 7 lange Miile.»[4]
Elvens løp
[rediger | rediger kilde]
Ranelva har sitt utspring i møtet mellom to elver. Fra Saltfjellet i nord renner Gubbeltåga i en sørvestlig retning. Fra grensetraktene i Arjeplog kommune i Sverige, renner Randalselva nordvestover gjennom Sør-Randalen. Randalselva tar opp i seg Gubbeltåga og fortsetter ned mot Andfjellneset, hvor den møter Virvasselva ved Elvmøthei. Etter elvemøtet skifter elva navn til Ranelva. Elva renner hovedsakelig i vestlig og sørvestlig retning.
Fra Elvmøthei fortsetter den forbi Neset, Haugen og Silforsen til Krokstrand, den nordligste grenden i Dunderlandsdalen ved foten av Saltfjellet, som har fått sitt navn av at elven flyter gjennom stedet i form av en elvekrok.
Elven fortsetter til Bjøllånes og Storvoll, hvor den tar opp i seg sideelvene Bjøllåga, Tespa og Stormdalsåga fra nord, og Messingåga fra sør. Vassdraget fortsetter så i sørvestlig retning gjennom Dunderlandsdalen, og passerer sør for Andreasmoen, Skredmoen, Dunderlandshagen, Strandjorda, Almlia og Almhaugen. På sørsiden finnes Messingsletta og Messingenget. Fra vest opptar den deretter Eiteråga. Nord for elva følger deretter Oppdalheia, Tullgranheia, Litlengheia og Skogly. Ved Nevernes tar den opp i seg Grønfjellåga fra den tilgrensende Grønfjelldalen i øst, før den passerer Storforshei, Nevermoen, Storlia og Illhøllia. Ved Skonseng tar den deretter opp i seg Plura fra Plurdalen i øst.
Ved Reinforsen i nærheten av Skonseng, ble Reinforsen kraftverk bygd i 1925. Vassdraget flyter deretter forbi Røssvoll. Sørvest for Røssvoll møtes Ranelva og Langvassåga fra Langvatnet. Etter Reinforsen følger deretter Mefossen og deretter Kobbforsen.
På nordsiden av elven følger deretter Reinforsheia, Fallheia og Jamtlia, hvoretter elven flyter videre til Åenget og Selfors.
Ved Tverrånes sør for Selfors, tar Ranelva opp i seg Revelelva, som er navnet på utløpet til Tverråga. Elva snur deretter i en nordlig retning, og på vestsiden følger deretter Huberget og Elsbuneset. Elva munner til slutt ut i Ranfjorden ved Fossetangen på Selfors, vest for Leirfallet og øst for Ytteren.
Gyrodactylus salaris
[rediger | rediger kilde]Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble første gang påvist på laksunger i Ranelva i 1979.[5] Den gang ble parasitten også påvist på laksunger som var innsamlet i perioden 1975–1978.[5] For årene 1976–1978 var de fleste tilfellene påvist nedenfor Reinforsen. Over Reinforsen ble parasitten første gang påvist på laks som var innsamlet i mai 1978, og i sideelven Plura ble den først påvist i 1988.[5]
Det har blitt foretatt tre behandlinger med rotenon i vassdraget, for å bekjempe parasitten. Den første rotenonbehandlingen fant sted nedenfor Sjøforsen i 1996.[6] Den var ikke særlig vellykket, for den 26. januar 1998 sendte Laksefiskerforeningen og Nedre Ranelva Grunneierlag et brev til Direktoratet for naturforvaltning hvor de uttrykte skuffelse over at en ny rotenonbehandling var utsatt på ubestemt tid.[7]
Den andre rotenonbehandlingen fant sted i 2003. Den 26. august ble det foretatt en simulert behandling med et fargestoff, for å se hvordan det ble spredt i elva.[8] Selve behandlingen fant sted 3. og 4. oktober samme år.[8][9]
Den tredje rotenonbehandlingen ble foretatt 27. og 28. august 2004,[10][11] første dag i perifere punkter i elva og ved Rana kraftverk, og andre dag ved Mobekken, Plura, Tverråga, Reinforsen kraftverk, Rana kraftverk og Langvatnet kraftverk.[10]
Det ble ikke funnet Gyrodactylus salaris etter 2004, og elva ble friskmeldt i 2009.[12] I 2014 ble Gyrodactylus salaris igjen påvist i sideelva Tverråga.[13] I 2020 ble vassdraget igjen friskmeldt.[14]
Bildegallerier
[rediger | rediger kilde]-
Ranelva og Selforsbrua til høyre -
Ranelva sett fra Selforsbrua i retning dens utløp i Ranfjorden -
Ranelva sett fra Selforsbrua. Man ser Revelelvas utløp -
Ranelva sett fra Selforsbrua -
Ranelva sett fra Selforsbrua -
Ranelva sett fra Selforsbrua -
-
Fossetangen
[rediger | rediger kilde]
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Navneformen Ranelva ble godkjent av Statens kartverk 30. august 1995, mens navneformen Ranaelva ble avslått samme dato.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
- ^ a b Monsen 1992, side 44
- ^ a b c Heltzen 1834, side 48
- ^ a b c NINA 1999, side 28
- ^ Stensli 1996
- ^ John Lydersen: Formannens hjørne Arkivert 6. april 2004 hos Wayback Machine., Ranalaksen, Nr. 2, mai 1998, 2. årgang
- ^ a b Klaus Solbakken: Stiller opp for elva, Rana Blad, 8. august 2003
- ^ Klaus Solbakken: Stor innsats mot liten parasitt, Rana Blad, 7. oktober 2003
- ^ a b Moen 2005, side 29
- ^ Hugo Charles Hansen: Problemfri rotenon-aksjon, Rana Blad, 31. august 2004
- ^ Statkraft 2010
- ^ Gyrodactylus salaris påvist i Ranaelva. Mattilsynet (3. september 2014)
- ^ «Ranaelva friskmeldt | Norske Lakseelver». lakseelver.no. Besøkt 16. november 2022.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Heltzen, Iver Ancher (1834). Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834. Rana museums- og historielag, Bodø 1975. ISBN 82-990791-5-2.
- Monsen, Robert (1992). Navnebytte av elver i Rana, Gubbeltåga og Randalselva. En oppsummering og vurdering fra beskrivelser og kart. Årbok for Rana med omliggende distrikter, bind XXV, 1992, side 39-58, Rana Museums- og Historielag, Mo, Rana Blads Trykkeri, ISSN 0333-0443.
- Lars-Evan Petterson: Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Ranelva (156.Z), Norges vassdrags- og energidirektorat, Dokument nr 1, januar 2004, ISSN 1501–2840
- Bevaringsgruppa, Rana: Ranaelva. Plan for fiskebevaringsarbeid og dødfiskoppsamling i forbindelse med rotenonbehandlingen 2003-04
- Statkraft (2010). Miljøstatus Ranelva (PDF). september 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 2. oktober 2013.
- Bjørn Ove Johnsen, Per Ivar Møkkelgjerd, Arne J. Jensen (1999). Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000, Oppdragsmelding 617, NINA Norsk institutt for naturforskning (PDF). Trondhjem, desember 1999, ISSN 0802-4103. ISBN 82-426-1082-7.
- Stensli, J. H. (1996). Rotenonbehandling av vassdragene rundt Ranafjorden og Sørfjorden. Utredning. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1-1996. 1996.
- Asle Moen, Roar Sandodden & John Haakon Stensli (redaktører), Stian Almestad, Arnfinn Aunsmo, Espen Holthe, Håvard Lo, Egil Lund, Vidar Moen, Ketil Skår, Lars Sæter & Tore Vatne (2005). Bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen, 2003–2004. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO), Trondheim, Wild and farmed fish health Management, Rapport 1-2005, 7. juni 2005. ISBN 82-91743-27-4.