Rainer Eppelmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Rainer Eppelmann
Rainer Eppelmann 2008.jpg
Født12. februar 1943 (75 år)
Berlin
Beskjeftigelse Politiker
Parti Christlich Demokratische Union, Demokratischer Aufbruch
Nasjonalitet Tyskland, Øst-Tyskland
Språk Tysk
Utmerkelser Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland (1994), Großes Silbernes Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich

Rainer Eppelmann (født 12. februar 1943 i Berlin) er en tysk protestantisk prest, tidligere DDR-opposisjonell og CDU-politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rainer Eppelmann vokste opp i Berlin. I hans barndom var byen ennå ikke fullstendig delt, og han gikk på skole i Vest-Berlin. På grunn av byggingen av Berlinmuren ble imidlertid skolegangen der avbrutt. Han utdannet seg til murer mellom 1962 og 1965. I 1966 nektet han å tjenestegjøre i kommunistregimets væpnede styrker og nektet å sverge troskap til kommunistregimet. Han ble da dømt til åtte måneders fengsel av kommunistregimet for «Befehlsverweigerung».

Senere studerte han teologi ved den teologiske høyskolen «Paulinum» i Berlin, og avla i 1974 den første og andre teologiske eksamen. Han virket så som protestantisk prest i en samaritanermenighet i Berlin-bydelen Friedrichshain.

Opposisjon i Øst-Tyskland[rediger | rediger kilde]

Eppelmann engasjerte seg tidlig i opposisjonen mot kommunistregimet. På 1980-tallet tok han seg av ungdommer som var i en vanskelig situasjon. Fra hele DDR kom det ungdommer for å delta på hans bluesmesser. Sammen med Thomas Welz stod han bak distribusjon av tekster og tidsskrifter, noe som dels måtte skje i hemmelighet, dels var tolerert av myndighetene for «indrekirkelig bruk».

På 1980-tallet planla likevel medarbeidere i Stasi å myrde den opposisjonelle presten, men planene ble stoppet av de overordnede.[1]

Politiker i øst og i det samlede Tyskland[rediger | rediger kilde]

I 1989 deltok han i grunnleggelsen av Demokratischer Aufbruch, og ble senere valgt til partiets leder. I 1990 deltok han i rundebordssamtalene, og ved det frie valget 18. mars 1990 ble han innvalgt i Folkekammeret i DDR. Han ble i 1990 først utnevnt til minister uten portefølje i Hans Modrows regjering, da Modrow tok inn noen representanter for demokratibevegelsen i regjeringen. Etter Folkekammervalget ble han minister for nedrustning og forsvar i regjeringen de Maizière. I august 1990 fusjonerte Demokratischer Aufbruch med CDU, og han ble medlem av dette partiet. Han var leder av CDUs arbeidstagerorganisasjon CDA fra 1994 til 2001.[2] Han var medlem av CDUs presidium fra 1994 til 1998.

Eppelmann ble innvalgt i Forbundsdagen for CDU ved det første fellestyske valget 2. desember 1990 og satt i Forbundsdagen til han ikke lenger stilte til valg i 2005. Han var innvalgt som direktekandidat for valgkrets 277 i Brandenburg. I Forbundsdagen var han leder for de to enquête-kommisjonene for bearbeidelse av SED-diktaturet.

Fra grunnleggelsen i 1998 har han vært styreformann for den føderale Stiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur. Han er også rådgiver for den føderale kommissæren for Stasi-arkivene og styremedlem i Deutsche Parlamentarische Gesellschaft.

Rainer Eppelmann er gift og har fem barn.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gottes doppelte Spur. Vom Staatsfeind zum Parlamentarier. Selvbiografi. Oktober 2007. ISBN: 3-7751-4707-1.

Dokumentarfilm[rediger | rediger kilde]

  • Rebellion hinter der Mauer – Kampf um Meinungsfreiheit. ARD/2005. Regi: Torsten Sasse.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ehrhart Neubert: Geschichte der Opposition in der DDR 1949-1989. Bundeszentrale für politische Bildung 2000 und Ch. Links-Verlag, Berlin 1998, ISBN 3861531631
  2. ^ Deutschlands, CDA. «Laumann gratuliert: Rainer Eppelmann wird heute 70 Jahre alt: Christlich Demokratische Arbeitnehmerschaft-Deutschlands (CDA)». www.cda-bund.de (tysk). Besøkt 15. september 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Theodor Hoffmann 
Forsvarsminister i DDR
Etterfølger:
  Ingen