Christlich-Demokratische Arbeitnehmerschaft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Plakat fra Christlich-Demokratische Arbeitnehmerschaft: Ausländer ein Gewinn für uns alle. Ängste überwinden, zusammen finden. (Utlendinger, en gevinst for oss alle. Overvinne angsten, finne hverandre.)

Christlich-Demokratische Arbeitnehmerschaft (CDA) (Kristeligdemokratisk arbeidstakerforening) er en underforening i det tyske politiske partiet CDU. Foreningen ble grunnlagt i Herne i februar 1946, og har nå sitt hovedkontor i Berlin. CDA regnes som CDUs venstrefløy. Den ble dannet ved samling av de såkalte sosialutvalg (Sozialausschüsse), som oppsto i katolske arbeidermiljøer etter andre verdenskrig. CDA knytter sine ideologisk røtter tilbake til den katolske sosialfilosof Franz von Baader (1765-1841).

Historie[rediger | rediger kilde]

I juni 1945 etter avslutningen av andre verdenskrig, samlet tidligere medlemmer av kristne fagforeninger seg i Köln. Samlingsstedet ble kalt Büro Albers (Albers-kontoret), etter den kristensosialistiske politikeren Johannes Albers. I Albers-kontoret ble stiftelsen av partiet CDU koordinert. For det fagpolitiske arbeid, ble det stiftet alminnelige, verdinøytrale fagforeninger (Einheitsgewerkschaften).[1]

Leo Schwering og Albers offentliggjorde i juni 1945, med støtte av dominikanerklosteret Walberberg, et opprop til samling av det tyske folk. Videre ble det krevet gjennomføringen av en sann kristen sosialisme, men som ikke skulle ha noe felles med falske kollektive målsetninger, og som er i grunnleggende konflikt med det menneskelige vesen.[2]

Foreningen CDA ble formelt stiftet i 1946 i Herne. CDA samlet ulike sosialutvalg (Sozialausschüsse) i de katolske arbeidermiljøene i Rheinland og Nordrhein-Westfalen.[3]

CDA gjør seg gjeldende innad i CDU. Med grunnlag i en kristen sosiallære taler foreningen for samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, en rettferdig fordeling, og for styrking av arbeidernes egen økonomi. Ca. 3 % av CDU-medlemmene, det vil si ca. 18 000 (2013) rekrutteres fra CDA. Som følge av foreningsprinsippet i CDU, har disse medlemmene historisk hatt betydelig større innflytelse enn deres medlemstall tilsier, men denne har blitt svakere med årene. Samtidig har det ikke vært enkelt i mindretall, å forfekte CDU-standpunkter i for eksempel Deutscher Gewerkschaftsbund, som er den største tyske fellesorganisasjonen.[3][4]

Historisk regner CDA seg for å tilhøre en tradisjon som startet med den katolske sosialfilosof Franz von Baader. Baader offentliggjorde i 1835 en utredning han kalte proletariatsproblemet, som var en vitenskapelig analyse av industrisystemet. Han gikk inn for proletarenes rett til å delta i samfunnet, ved medbestemmelse, medansvar og en forholdsmessig representasjon av byparlamentene.[5]

Ledere[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hansmann, Michael (2017). «Johannes Albers, Geschichte der CDU, Konrad-Adenauer-Stiftung». Konrad-Adenauer-Stiftung (tysk). Besøkt 14. september 2017. 
  2. ^ «In Köln fing alles an. Die Wiege der CDA steht in Köln.». CDA. Arkivert fra originalen 30. april 2019. Besøkt 14. september 2017. «PDF: "wahren christlichen Sozialismus, der nichts gemein hat mit falschen kollektivistischen Zielsetzungen, die dem Wesen des Menschen von Grund auf wiedersprechen."» 
  3. ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Sonderorganisationen der Parteien | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 14. september 2017. 
  4. ^ Deutschlands, CDA. «Geschichte: Christlich Demokratische Arbeitnehmerschaft-Deutschlands (CDA)». www.cda-bund.de (tysk). Arkivert fra originalen 30. april 2019. Besøkt 14. september 2017. 
  5. ^ «In Köln fing es alles an». CDA. Arkivert fra originalen 30. april 2019. Besøkt 14. september 2017. «PDF: 1835: Der katholische Sozialphilosoph Franz von Baader (1765 bis 1841) veröffentlicht eine Denkschrift über das "Proletariatsproblem". Sie gilt als erste wissenschaftliche Analyse des Industriesystems. Darin fordert er die "Einbürgerung des Proletariats in die Gesellschaft" durch Mitbestimmung und Mitverantwortung sowie über eine angemessene Vertretung der Arbeiter in den ständischen Parlamenten. Er prägt die Begriffe "Proletariat" und "Christlich-Sozial".»