RTS,S

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Reklame om RTS,S-vaksineprøvene[1]

RTS,S/AS01, solgt under varemerket Mosquirix, er en rekombinant proteinbasert vaksine mot malaria.

Den ble godkjent for bruk av europeiske tilsynsmyndigheter i juli 2015[2] og var verdens første lisensierte malariavaksine. Den er også den første vaksinen lisensiert for bruk mot en menneskelig parasittsykdom.[3] RTS,S-vaksinen ble utviklet i løpet av den siste delen av 1980-årene av forskere som jobbet ved SmithKline Beecham Biologicals-laboratoriene (i dag GlaxoSmithKline Vaccines) i Belgia.[4] Vaksinen ble utviklet videre gjennom et samarbeid mellom GlaxoSmithKline og Walter Reed Army Institute of Research[5], og har fått delvis finansiering av PATH Malaria Vaccine Initiative og Bill & Melinda Gates Foundation. Effektiviteten til vaksinen er fra 26 % til 50 % på spedbarn og unge barn. Verdens helseorganisasjons Strategic Advisory Group of Experts (SAGE) og Malaria Policy Advisory Committee (MPAC) anbefalte den 23. oktober 2015 en prøve av vaksinen i Afrika.[6]

Pilotprosjektet for vaksinasjonen startet 23. april 2019 i Malawi, 30. april 2019 i Ghana, og 13. september 2019 i Kenya.[7][8] I oktober 2021 ble vaksinen godkjent av Verdens helseorganisasjon for «omfattende bruk» hos barn, som gjør den til den første malariavaksinekandidaten, og første vaksine som er mot parasittbaserte infeksjoner, som får denne anbefalingen.[9][10][11]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Muligheten for malariavaksiner har vært et kraftig forskningsområde siden 1960-årene.[12] SPf66 var prøvd utbredt i endemiske områder på 90-tallet, men kliniske prøver viste at den var utilstrekkelig effektiv.[13] Andre vaksinekandidater som fokuserte på blodstadiet av malariaparasittens livssyklus, har også vært for lite effektive alene.[14] Blant flere potensielle vaksiner under utvikling som fokuserer på den pre-erytrocytiske fasen i sykdommen, har RTS,S så langt vært den som har vist mest lovende resultat.[15]

RTS,S har nylig vært finansiert av den ideelle organisasjonen PATH Malaria Vaccine Initiative (MVI) og GlaxoSmithKline med støtte fra Bill & Melinda Gates Foundation.[16]

Den RTS,S-baserte vaksineformelen har tidligere vært demonstrert som trygg, tolerabel, immunogen, og å potensielt gi delvis effekt hos både malaria-naive og erfarne voksne og barn.[17]

Det europeiske legemiddelbyrået godkjente RTS,S-vaksinen i juli 2015, med en anbefaling at den blir brukt i Afrika for babyer som har en risiko for å få malaria. RTS,S-vaksinen var den første malariavaksinen som ble godkjent for dette bruket.[18][3]

Innledende forskning foreslår at forsinkede fraksjonsdoser kan øke vaksinens effektivitet opp til 86 %.[19][20]

17. november 2016 annonserte Verdens helseorganisasjon at RTS,S-vaksinen skulle bli utdelt i pilotprosjekter i tre land i Afrika sør for Sahara. Pilotprogrammet, koordinert av Verdens helseorganisasjon, vil anse hvor vidt vaksinens beskyttende effekt i avanserte kliniske prøver kan bli gjenskapt i det virkelige liv. Programmet vil spesifikt evaluere muligheten av å levere de nødvendige fire dosene av vaksinen, innvirkningen av vaksinen hos overlevende, og sikkerheten rundt rutinelt bruk av vaksinen.[21]

Vaksinasjonene gjort ved helsebyråene i Malawi, Ghana og Kenya begynte i april og september 2019, og målet var 360 000 barn hvert år i områder hvor vaksinasjonen ville ha den høyeste påvirkningen. Resultatene er planlagt til bruk av Verdens helseorganisasjon for å rådgi om en mulig videreutvikling av vaksinen.[7][8][22] I 2021 ble det meldt at vaksinen, sammen med andre legemidler mot malaria, gitt på den mest sårbare sesongen kunne redusere død og følger fra sykdommen med 70 %.[23][24]

Innhold og mekanismer[rediger | rediger kilde]

RTS,S-vaksinen er basert på en proteinoppbygning som først ble utviklet av GlaxoSmithKline i 1986, og navngitt RTS fordi den var utviklet med gener fra «repeat» og T-celleepitopen fra der det pre-erytrocytiske overflateproteinet («circumsporozoite protein», CSP) fra malariaparasitten Plasmodium falciparum, sammen med en viral overflateantigen («surface antigen», S) av hepatitt B-viruset.[5] For å forbedre renseegenskapene ble ekstra overflateantigener lagt til, og resultatet ble kalt RTS,S.[5] En kjemisk adjuvant (AS01) ble lagt til for å øke immunsystemresponsen.[25] Infeksjonen er hindret ved å fremkalle humoral og celle-mediert immunitet, med høy antistofftiter (konsentrasjon), som blokkerer parasittens leverinfeksjon.[26]

T-celleepitopen til CSP er O-fukosylert hos parasittene Plasmodium falciparum[27][28] og Plasmodium vivax, mens RTS,S-vaksinen utviklet i gjær er ikke.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «RTS,S Malaria Vaccine: 2019 Partnership Award Honoree». Global Health Technologies Coalition. Besøkt 6. oktober 2021. 
  2. ^ «Mosquirix H-W-2300». European Medicines Agency (EMA). Besøkt 4. mars 2021. 
  3. ^ a b Walsh, Fergus (24. juli 2015). «Malaria vaccine gets 'green light'». BBC. 
  4. ^ «HYBRID PROTEIN BETWEEN CS FROM PLASMODIUM AND HBsAG». 
  5. ^ a b c «Towards an RTS,S-based, multi-stage, multi-antigen vaccine against falciparum malaria: progress at the Walter Reed Army Institute of Research». Vaccine. 23 (17–18): 2243–50. 2005. PMID 15755604. doi:10.1016/j.vaccine.2005.01.142. 
  6. ^ «Pilot implementation of first malaria vaccine recommended by WHO advisory groups». 
  7. ^ a b «Letter to partners – June 2019» (pressemelding). Wuxi: World Health Organization. 19. juni 2019. 
  8. ^ a b «Malaria vaccine launched in Kenya: Kenya joins Ghana and Malawi to roll out landmark vaccine in pilot introduction» (pressemelding). Homa Bay: World Health Organization. 13. september 2019. 
  9. ^ Davies, Lizzy (6. oktober 2021). «WHO endorses use of world’s first malaria vaccine in Africa». The Guardian (engelsk). 
  10. ^ Drysdale, Carla; Kelleher, Kristen. «WHO recommends groundbreaking malaria vaccine for children at risk». World Health Organization. Besøkt 6. oktober 2021. 
  11. ^ Mandavilli, Apoorva (6. oktober 2021). «A ‘Historical Event’: First Malaria Vaccine Approved by W.H.O.». New York Times. 
  12. ^ «Vaccines against malaria». Philos. Trans. R. Soc. Lond. B Biol. Sci. 366 (1579): 2806–14. 2011. PMC 3146776Åpent tilgjengelig. PMID 21893544. doi:10.1098/rstb.2011.0091. 
  13. ^ Graves, Patricia M; Gelband, Hellen (2006). Graves, Patricia M, red. «Vaccines for preventing malaria (SPf66)». Cochrane Database of Systematic Reviews (2): CD005966. PMC 6532709Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 16625647. doi:10.1002/14651858.CD005966. 
  14. ^ Graves, Patricia M; Gelband, Hellen (2006). Graves, Patricia M, red. «Vaccines for preventing malaria (blood-stage)». Cochrane Database of Systematic Reviews (4): CD006199. PMC 6532641Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 17054281. doi:10.1002/14651858.CD006199. 
  15. ^ Graves, Patricia M; Gelband, Hellen (2006). Graves, Patricia M, red. «Vaccines for preventing malaria (pre-erythrocytic)». Cochrane Database of Systematic Reviews (4): CD006198. PMC 6532586Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 17054280. doi:10.1002/14651858.CD006198. 
  16. ^ Stein, Rob (18. oktober 2011). «Experimental malaria vaccine protects many children, study shows». Washington Post. 
  17. ^ Regules, Jason A; Cummings, James F; Ockenhouse, Christian F (2011). «The RTS,S vaccine candidate for malaria». Expert Review of Vaccines. 10 (5): 589–99. PMID 21604980. doi:10.1586/erv.11.57. 
  18. ^ «First malaria vaccine receives positive scientific opinion from EMA». European Medicines Agency. 24. juli 2015. Besøkt 24. juli 2015. 
  19. ^ Birkett, Ashley (16. september 2016). «A vaccine for malaria elimination?». PATH. 
  20. ^ «Fractional Third and Fourth Dose of RTS,S/AS01 Malaria Candidate Vaccine: A Phase 2a Controlled Human Malaria Parasite Infection and Immunogenicity Study». J. Infect. Dis. 214 (5): 762–71. 2016. PMID 27296848. doi:10.1093/infdis/jiw237. 
  21. ^ «Malaria: The malaria vaccine implementation programme (MVIP)». 
  22. ^ «WHO | MVIP countries: Ghana, Kenya and Malawi». 
  23. ^ Chandramohan, Daniel; Zongo, Issaka; Sagara, Issaka; Cairns, Matthew; Yerbanga, Rakiswendé-Serge; Diarra, Modibo; Nikièma, Frédéric; Tapily, Amadou; Sompougdou, Frédéric; Issiaka, Djibrilla; Zoungrana, Charles (25. august 2021). «Seasonal Malaria Vaccination with or without Seasonal Malaria Chemoprevention». New England Journal of Medicine. 0 (0): null. ISSN 0028-4793. doi:10.1056/NEJMoa2026330. 
  24. ^ «Trial suggests malaria sickness could be cut by 70%». BBC News (engelsk). 26. august 2021. 
  25. ^ RTS,S Clinical Trials Partnership (2015). «Efficacy and safety of RTS,S/AS01 malaria vaccine with or without a booster dose in infants and children in Africa: final results of a phase 3, individually randomised, controlled trial». Lancet. 386 (9988): 31–45. PMC 5626001Åpent tilgjengelig. PMID 25913272. doi:10.1016/S0140-6736(15)60721-8. 
  26. ^ Foquet, Lander; Hermsen, Cornelus; van Gemert, Geert-Jan; Van Braeckel, Eva; Weening, Karin; Sauerwein, Robert; Meuleman, Philip; Leroux-Roels, Geert (2014). «Vaccine-induced monoclonal antibodies targeting circumsporozoite protein prevent Plasmodium falciparum infection». Journal of Clinical Investigation. 124 (1): 140–4. PMC 3871238Åpent tilgjengelig. PMID 24292709. doi:10.1172/JCI70349. 
  27. ^ Swearingen, Kristian E.; Lindner, Scott E.; Shi, Lirong; Shears, Melanie J.; Harupa, Anke; Hopp, Christine S.; Vaughan, Ashley M.; Springer, Timothy A.; Moritz, Robert L.; Kappe, Stefan H. I.; Sinnis, Photini (29. april 2016). «Interrogating the Plasmodium Sporozoite Surface: Identification of Surface-Exposed Proteins and Demonstration of Glycosylation on CSP and TRAP by Mass Spectrometry-Based Proteomics». PLOS Pathogens. 12 (4): e1005606. ISSN 1553-7374. PMC 4851412Åpent tilgjengelig. PMID 27128092. doi:10.1371/journal.ppat.1005606. 
  28. ^ Lopaticki, Sash; Yang, Annie S. P.; John, Alan; Scott, Nichollas E.; Lingford, James P.; O’Neill, Matthew T.; Erickson, Sara M.; McKenzie, Nicole C.; Jennison, Charlie; Whitehead, Lachlan W.; Douglas, Donna N.; Kneteman, Norman M.; Goddard-Borger, Ethan D.; Boddey, Justin A. (2017). «Protein O-fucosylation in Plasmodium falciparum ensures efficient infection of mosquito and vertebrate hosts». Nature Communications (engelsk). 8 (1): 561. Bibcode:2017NatCo...8..561L. ISSN 2041-1723. PMC 5601480Åpent tilgjengelig. PMID 28916755. doi:10.1038/s41467-017-00571-y. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]